Kan man ikke bare gå på metformin uten og faktisk bruke det?
At det måtte en regulering til her er vel bare rett og rimelig, men hvorfor reguleringen ikke ikke kommer gjennom en bekreftelse fra fastlegen om at pasienten har diabetes, det forstår jeg ikke. Burde være enkelt å kontrollere om folk faktisk har diabetes?
Legene måtte allerede bekrefte at pasieneten går på en annen diabetesmedisin før de skrev ut Ozempic og Wegovy på blå resept før, dette er ikke et nytt krav. Det viste seg imdidlertid at 70% av fastlegene skrev ut slankemedisiner i strid med dette kravet. Det som er nytt er at Helfo kommer til å kontrollere søknadene for nettopp dette.
Wegovy har annen dosering beregnet for fedme, og er derfor ikke godkjent for diabetes. Wegovy går ikke på blå resept, kun Ozempic går, og kun for diabetes.
Wegovy er vektkontrollvarianten av 2 like medisiner. Ozempic er diabetesmedisinen.
Den største forskjellen er vel at Ozempic er godkjent for bruk av diabetikere og Wegovy er godkjent for bruk til vektnedgang.
Brukes de korrekt så vil man kunne behandle de som to helt forskjellige medisiner, selv om de det samme virkestoffet (dosen er litt annerledes da) og det nødvendige kan settes ned i pris for de som er avhengige av å få medisinen sin, og det som brukes til vektnedgang kan bli behandlet og priset deretter.
Enten det heter Wegovy og brukes mot overvekt eller Ozempic og brukes mot diabetes 2, så fungerer medisinen på den måten at den hjelper folk som ikke klarer det selv med å redusere matinntaket til et nivå kroppen tåler. Noen av de som lider av overspising er "bare" feite, og noen har i tillegg problemer med blodsukkeret. Jeg synes likevel det gir mest mening å se på det som to ulike alvorlighetsgrader av samme sykdom. Når det er mangel på medisin så er det åpenbart fornuftig å prioritere de som er mest alvorlig rammet, men jeg synes det blir helt feil å se på diabetes 2 som en sykdom og fedme som noe annet.
Hvis du går til legen blir definert som overvektig men ikke type 2 diabetiker, har du ikke, som utgangspunkt, noen problemer med regulering av blodsukkeret ditt. Derfor er du i utgangspunktet ikke utsatt for de samme negative langtidseffekter av forlenget høyt blodsukker (eksempelvis nerveskader), som en person med type 2 diabetes vil være. Altså er det, som jeg ser det, en grunnleggende forskjell på folk med type 2 diabetes og overvektige folk. Når det er sagt er jeg helt enig i at folk som har det værst må prioriteres. Men det er vel ikke alltid at problemer bare er fysiologiske. Det kan jo også være mentale problemer forbundet med overvekt som er fullt så alvorlige som type 2 diabetes, og disse burde kanskje også kunne få slik medisin på blå resept?
Det handler ikke om enten overvekt eller diabetes. Alle de vi snakker om har overvekt, og noen av de har i tillegg diabetes som følge av overvekten. Det er mulig å få diabetes 2 uten å være overvektig, men da er ikke Ozempic egnet som behandling. Det beste hadde selvfølgelig vært å behandle både de som allerede har fått diabetes 2 og de som er feite nok til at de sannsynligvis snart kommer til å få det, men det er altså ikke nok Ozempic til alle. Da må den medisinen som finnes fordeles på en eller annen måte, og i en slik situasjon gir det mening å prioritere de som har diabetes over de som ikke har det. En slik prioritering blir selvfølgelig ikke helt perfekt. Det finnes helt sikkert eksempler på enkeltpersoner uten diabetes som har mer behov for Wegovy/Ozempic enn opptil flere av de som har diabetes. Å prioritere på den måten er likevel det beste alternativet det realistisk er mulig å få til.
Jeg forstår ikke denne nedsettende tankegangen mot overvektige. Må vel være bedre å hjelpe overvektige å gå med i vekt før de utvikler diabetes 2 istedenfor å vente med å medisinere de til har fått diabetes. Når det er knapphet er det selvsagt de med størst behov som bør prioriteres først, men staten kommuniserer som om de har "kastet" bort milliarder av kroner på medisin til de overvektige (som underforstått bare kan takke seg selv).
Det er egentlig skremmende dårlig kontroll på hva fastleger i Norge skriver ut, det må varslinger til over lang tid før det blir kontrollert noe som helst. Legeforeningen og fastlegene setter seg fullstendig på bakbeina når man lufter det at det burde være litt mer automatisk kontroll her.
Det som har skjedd her er at legene har skrevet ut ozempic til pasienter (uten diabetes) på blåresept. Dette har gjort at kostnadene til staten har eksplodert. I god statlig regi går det da ut over den sårbare gruppen, de som faktisk trenger produktet. Ingen konsekvenser for legene. De er hellige kuer :-)
Mener jeg har lest at en skremmende høy andel brukere av Ozempic får vekten tilbake etter endt bruk, og at enkelte legger på seg langt mer enn da de startet på kuren.
Ozempic gjør at du kan gå ned i vekt uten store livsstilsendringer og jeg tviler på at det er bærekraftig i lengden.
La oss heller regulere ultraprossesert mat og holde matvarekartellene våre ansvarlige for å selge sunn mat billigere.
Diabetikere får også tilbake symptomene sine etter endt bruk av ozempic. Schizofrene får sine hallusinasjoner tilbake etter de slutter medisin. Det gjelder alle medisiner for kroniske sykdommer.
>Ozempic gjør at du kan gå ned i vekt uten store livsstilsendringer
Det stemmer ikke. Ozempic fungerer ved å gi deg livsstilsendringer. Det gjør at man ikke spiser mer enn man trenger. Det er når man slutter at den dårlige livsstilen kommer tilbake.
Fedme er en livsstilssykdom, dette medgir du jo selv i andre paragraf av kommentaren din, så da blir det søkt å sammenlikne med schizofreni.
Hadde man kunne spist og trent seg frisk fra schizofreni ville dette vært langt å foretrekke fremfor evig medisinering.
Ozempic kan sikkert være et nyttig verktøy for å innarbeide nødvendige livsstilsendringer, men det bør ikke være et substitutt for å ta tak i de strukturelle rotårsakene i samfunnet og privatlivet.
Heritability estimates for adiposity phenotypes range from 30 to 70% in family and twin studies. [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5502543/](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5502543/)
An important discovery of family, twin and adoption studies is the proportional increase in risk for disease with the degree of genetic relationship to a person suffering from schizophrenia. Thus, the risk is approximated at 2% for third-degree relatives, 9% for first-degree relatives, 27% for children of two affected parents and 50% for monozygotic twins. [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7465115/](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7465115/)
Dvs. nesten lik arvelighet\\genetisk komponent ved fedme og schizofreni.
Det betyr ikke at fedme er genetisk, men at predisposisjon for fedme er det.
Fedme er like fullt en livsstilssykdom, som enkelte er mer predisponert for enn andre.
Derav eksplosjonen i fedme i moderne tid som er 100% på grunn av livsstilsendringer.
Vi ser en liknende trend med depresjon, som også har stor grad av arvelighet.
Spørsmålet er om løsningen er piller og sprøyter, eller om vi bør se på de strukturelle problemene i dagens samfunn som gjør at såpass mange mennesker trenger piller og sprøyter for å ikke bli syke.
Noen blir bare feite pga gener, sånn er det, ikke noe forskjell fra andre sykdommer. Blir som å si at du kun har gener som predisponerer for hjerteinfarkt eller schizofreni, ikke noe vits å legge skyld på dem som er syke.
Legger på deg vekt = Spis mindre mat
Lav forbrenning = Tren og legg på deg mer muskelmasse
At folk ikke evner å være disiplinerte nok eller strenge med seg selv når de ønsker å gå ned i vekt er jo deres problem, ikke alle andres. Slutt å kom med unnskyldninger. Oppskriften er der, dere bare gidder ikke følge det.
Det blir alle andres problem når vi får enda større trykk på helsevesenet pga økt fedme i befolkningen. Moraliserende skjennepreken kan funke for enkelte, men det har vist seg å være dårlig medisin mot fedme som samfunnsproblem. Det vil være en økt fokus på medisinering mot fedme fremover med en haug av andre farmasøytselskap som vil ha sin del av kaka (pun intended) og prisen vil etterhvert gå ned. Staten vil nok gjøre kostnadsutregningen og se at det koster mindre å gi feite medisin uansett hvor moralsk forarget noen blir.
En så lenge vi fortsetter med å fremstille fedme som noe annet enn selvforskyldt så vil det fortsette å øke.
Er rart hvordan røyking har blitt vesentlig mindre populært etter at vi tok ett oppgjør mot det. Fedme er nøyaktig likt i den forstand at en må handle selv.
Ozempic endrer ikke forbrenning eller liknende, det bare gjør deg mindre lysten på å spise mye. Samme effekt har man av å være oppmerksom på hva en spiser, og hvor lye.
Overvekt er et resultat av valg man tar. Man velger selv om man vil spise skinkesmørbrød eller salat til lunch, eller om man vil sette av én av de fire daglige Netflix-timene til trening.
Har man treg forbrenning så betyr det enkelt og greit at man trenger mindre mat. Bruker du tilsvarende energi på å varme opp huset ditt som naboen, men har 35 grader inne, så trenger du mindre energi på å varme opp huset ditt enn han gjør.
100%. Du blir downvota fordi late folk ikke orker å høre sannheten. Det er så jævlig trist å se antallet folk som bare kaster bort sitt potensiale med å holde på sånn. Viktig å ta seg selv i nakkeskinnet en gang i blandt.
Og det er ingen motsvar, bare downvotes. Hvis folk skriver matdagbok og veier maten med vekt, ligger minst 500 kcal i underskudd, justerer enda lengre ned for sin «trege metabolisme», og fortsatt ikke går ned i vekt så skal jeg ringe Nobelinstituttet for årets pris i fysikk og kjemi.
Tenker du det samme om de som er rusavhengige? Har liksom aldri skjønt hvorfor folk er så ivrig etter å omtale overvekt på en dømmende måte, spesielt når de fleste ser ut til å vise empati når det kommer til depresjon, rusproblemer osv.
Rusavhengige må også ta seg i nakkeskinnet for å komme ut av det. De som kommer seg ut av avhengigheter klarer det bare fordi de tar seg sammen og jobber beinhardt. Vi som samfunn bør åpenbart hjelpe dem så godt vi kan, enten de er avhengig av rus, mat eller internett, men man må også ville det selv og jobbe hardt for å komme ut av det.
Det er ofte dårlig mental helse som fører til overvekt, eller annen sykdom som fører til at det er vanskeligere å ta sunne valg.
Det er sannheten, dårlig mental helse gjør at man tar dårligere valg. Og å si: "Ta deg selv i nakkeskinnet en gang i blandt" hjelper ingen.
Neste problem er at det er en million helseguruer der ute som sprer ekstreme mengder feilinformasjon om hva man kan/ikke kan spise. Altfor mange tror på dem.
Og det er ofte overvekt som fører til dårlig mental helse. Det hele bare blir til en spiral hvor det er ingen sin skyld. Det er kun opp til en selv om man vil hjelpe seg selv til å få et bedre liv eller ikke. Ingen kan tvinge deg til å gjøre det. De helseguruene forsøker ihvertfall å få folk til å spise sunt og ta informative valg. Jeg ville ikke sagt det samme for alle som sitter og unnskylder og forsvarer overvekt, overspising og dårlige vaner.
nyanse: Noen folk har hatt null sjans fra barndomstiden- foreldre som kjører barna til og fra skole, foret jevnlig med prosessert mat før de en gang kunne lese. Kan man virkelig si at en slik person tok et valg?
Jeg skjønner at du prøver å forklare prinsippene bak fedme, men det er en komplisert avhengighet og samfunnsproblem. Dessverre vil slike meldinger oftest fremme fedme, pga de som sliter med fedme opplever enda mer skam, og vil da spise enda mer. Dessverre er det komplisert.
Fast Food Babies [https://www.youtube.com/watch?v=LQQvFJyOdtU](https://www.youtube.com/watch?v=LQQvFJyOdtU)
Symptomfri betyr at sen underliggende tilstanden er der fremdeles, men at man i skrivende stund ikke opplever symptomer. Mange schizofrene kan gå flere år mellom hvert utbrudd.
>Mener jeg har lest at en skremmende høy andel brukere av Ozempic får vekten tilbake etter endt bruk, og at enkelte legger på seg langt mer enn da de startet på kuren.
Det er ikke overraskende. Hvis du slutter å ta det som får det til å gå ned i vekt, så slutter du å gå ned i vekt. Hvis du ikke går ned i vekt lenger så går du opp i vekt. Dette er ganske selvforklarende og vanlig.
>La oss heller regulere ultraprossesert mat og holde matvarekartellene våre ansvarlige for å selge sunn mat billigere.
Fedme er et individproblem. Det har ikke noe med ytre faktorer å gjøre, du må selv ta ansvar for din egen helse. Slutt å skylde på alt annet. Det er mer en nok sunn mat i norge til at du ikke må være overvektig og det er ikke prisen det står på.
De underliggende årsakene til fedme forblir for mange. Noen blir overvektige fordi de ikke vet bedre, og med endringer i rutiner og kunnskap kan de nå normalvekt. Dette er jeg enig i at burde prøves før medisinering. For andre er det dessverre rett og slett for vanskelig å å måtte stå i mot sulten. Dette kan jeg sympatisere med siden jeg vet hvor vanskelig det er å "bare gjøre det" når man har ADHD og ikke har tatt medisin.
Man kan gjerne si at de mangler viljestyrke og alt det pjattet der, men jeg har hørt folk si akkurat det samme om meg og ADHDen min. Etter min mening så er fordelen med å medisinere så overveldende kosteffektive at det er uforsvarlig å ikke gjøre det på rent økonomisk grunnlag.
Tror jeg leste et sted at det var noen studier som rett og slett sa at diett og lignende virker ikke i lang termin. Ett eller annet med psykologiske og hormonelle årsaker.
Mitt inntrykk er at dette gjelder for en relativt stor andel. Hvis det å spise nok til å holde normalvekta tærer på viljestyrken så kommer dammen til å briste før eller siden. Og selv om noen har reservoiret av viljestyrke som trengs så er det fremdeles et jævla mas pga genetiske betingede faktorer.
Har også ADHD men er umedisinert fordi jeg har lært meg måter å håndtere mangelen på fokus.
Jeg og trodde jeg ikke greide å konsentrere eller være strukturert uten medisin, men tok grundig feil der.
Ja selvfølgelig, Ozempic endrer ikke noe permanent. Det er bærekraftig i lengden hvis du står på en vedlikeholdsdose. Det at enkelte legger på seg "langt mer" har jeg ikke hørt om, og tviler på at det er sant, da det ikke er gjort noe særlig forskning på dette enda.
Jeg har lite tro på at sunn mat og fysisk aktivitet løser fedmeproblemene i samfunnet.
>Jeg har lite tro på at sunn mat og fysisk aktivitet løser fedmeproblemene i samfunnet.
Kosthold og fysisk aktivitet løser ikke fedmeproblemer?
Dette er ikke forsøk på moralisering, men det er urovekkende hvordan strukturelle samfunnsproblemer blir skjøvet under teppet til fordel for piller og sprøyter.
Det samme gjelder eksplosjonen i anti-depressiva, det er problematisk at medisinering blir et substitutt for å ta tak i rotårsakene til problemet.
Deprimert? Ta denne pillen! Gått opp i vekt pga pillen? Ta denne sprøyten! Det er jo veldig bærekraftig for legemiddelindustrien, men for samfunnet?
Det er også alt for tidlig å konkludere at Ozempic er trygt/forsvarlig som førstelinjebehandling for vektnedgang, slik det blir pushet nå. Minner mye om hvordan amfetamin ble sett på som en revolusjonerende mirakelkur mot fedme på 70-tallet.
Ozempic gir deg vektnedgang, men halvparten av det er muskelmasse som reduserer forbrenningen din. I tillegg gir ikke ozempic noen form for indikasjon på hva du «burde» spise, så mange beholder dårlige vaner.
Spiser du mat som naturlig øker GLP-1 (som oftest høyt i protein) så bidrar du til bevaring av muskelmasse i samme slengen. Jeg mistenker at grunnet kunstig høyt nivå av GLP-1 med ozempic så gjør det at du spiser enda mindre protein fordi mettheten blir uoverkommelig, mens «drittmat» ikke fører til samme effekten.
Skal ikke mye fantasi til for å tenke seg frem til at en person som ønsker å gå ned i vekt starter ozempic og ikke endrer livsstil til de er ned i vekt og kanskje tenker at "ja men da har jeg mistet vekten og trenger ikke tenke over kosthold så mye" for så å slutte på ozempic med dårligere livsstil enn før og går opp mere i vekt
Om man skal ned i vekt og få det til å vare så må man gjøre endringer i livsstilen slik at man klarer å holde vekten nede
Synes denne diskusjonen fortjener et høyere nivå enn fantasifull synsing.
Min hovedbekymring er at Ozempic følger samme trend som anti-depressiva, det skal være en sistelinje-behandling og midlertidig, men i praksis har det blitt førstelinjebehandling og permanent.
Å proppe folk fulle av piller og sprøyter blir en hvilepute for å ta tak i de strukturelle, underliggende problemene. Det er også veldig profitabelt for en industri som bruker enorme summer på å påvirke leger, politikere og samfunnet som helhet.
Helt enig i at ozempic som slankemiddel burde være en av de siste tiltakene før slankeoperering eller lignende. Om du sliter med å miste vekt selv om du har gjort innsats selv først så kan det være en mulighet med at folk bare går til legen med en gang de vil ned i vekt er bare feil, det tar opp tiden til legen om ikke annet så har de det travelt nok.
Om man vil ned i vekt så er det ikke værre enn å sørge for at kalorier inn er mindre enn kalorier ut, det er det som hjelper på vekta. Da har du to muligheter, enten spis mindre eller forbrenne mere, helst begge samtidig. Er ofte lettere sagt enn gjort men man burde prøve å gi en innsats først
Generelt fjerner Ozempic mye av suget etter usunne matvarer, man spiser mindre, og greier typisk ikke drikke mange øl i strekk eller legge nedpå en diger burger. Så nei, Ozempic lærer ofte folk hva *riktig porsjonsstørrelser* faktisk er. Det er en genial medisin fordi den fjerner en viktig del av "belønningssystemet" som mange overvektige sliter med å motstå. Tynne folk skjønner ikke greia.
Tynne folk skjønner ikke greia? Skal jeg si det samme også, at de feite ikke skjønner hva de holder på med? Hva med de som har slanka seg uten Ozempic og slankeoperasjon, tør du å høre på de?
Lol. Du blir downvota fordi du kommer med den ubehagelige sannheten. At folk ikke kan bare lære seg det at å gå ned i vekt krever disiplin og skikkelig innsats.
Det er jo akkurat det samme for en person som er slankeoperert. Endrer de ikke livsstilen så står de der med skjegget i postkassa 10 år senere igjen.
Bryr meg fint lite om å bli downvoted, sannheten svir vel litt for mye for enkelte. Jeg sa heller ikke at dette var fast for alle på ozempic bare at det er en teoretisk mulighet
medisinene refuserer matlysten hvis jrg husker riktig. Jeg tenker at hvis overvektige uten diabetes vil ha den så kunne de betalt selv, eller endret livsstilen
Du kan ikke ta det for gitt, det som koster samfunnet latterlig mye er pensjon og sykehjemsplasser. Feite folk blir uhyre sjelden over 90 år. Ditto røykere. At folk rekker å være pensjonert i over 20 år er svindyrt.
Nettopp. Fedme medfører enorme helseplager og likeså utgifter for helsevesenet. Forebyggende arbeid vil spare både lidelse og penger.
For mange er fedme noe som må kureres og det er direkte inhumant å sette seg på sin høye hest og forlange at folk bare skal trene mer og spise mindre.
Men om man ikke kombinerer vektnedgang med å trenge og spise bedre, så får man marginal helsegevinst uansett. Helseproblemer ved overvekt kommer ikke kun fra vekten alene men fra livsstilen
Terskelen for å holde seg aktiv blir lavere i tråd med vekten. Ei smellfeit blære vil ha større vansker med å motivere seg for å trene, ganske enkelt fordi å flytte på et fleskeberg er vanskeligere enn en gjennomsnittlig kropp.
Forlenget reduksjon av apetitt medfører en endring i matvaner. Bare fordi en slutter på apetittsvekkende medisin betyr ikke det at en umiddelbart behøver to Grandiosa til frokost.
Selv om noen faller av vogna og ned i flesketrauet betyr ikke at den totale samfunnsgevinsten av utbredt fedmereduksjon blant befolkningen ikke lønner seg.
Jeg mener kostnaden knyttet til fedme, for individer og samfunnet som helhet, er for høy til at vi skal forhåndsdømme de overvektige som late og grådige, og nekte dem tilgjengelige hjelpemidler for vektreduksjon.
Er overvektig, definitivt på grunn av latskap. Nei man kan gå ned i vekt før man begynner å trene ved å redusere matinntak, og det går rimelig raskt dersom man er veldig overvektig til å begynne med
Den fungerer ikke statistisk sett fordi folk ikke er villige til å legge om livsstilen. En skål med havre og en kopp med proteinpulver holder deg mett lengre enn tre brødskiver med Prim -- og har mye mindre kalorier.
Du kan si hva du vil, men vit at du sitter her å argumenterer mot en av de ytterst få tiltakene som faktisk virker. Du _aner_ ikke hva som går gjennom hodene til folk som sliter med overvekt.
Jeg gjør, da jeg er overvektig (i følge vekta) Jeg ser ikke veldig overvektig ut men fettet mitt gjemmer seg i bukhulen og lårene. Jeg holder på å gå ned nå og jeg vet med meg selv at det er ren latskap og en "ikke bry seg" holdning som har fått meg dit jeg er (igjen). Jeg vet at den eneste løsningen er disiplin og bli intenst bevisst på inntak samt å bruke trening som en regulator
ja jeg vet ass, jeg hadde kreft og overlevde så alle som døde gjorde noe feil, alle tilfeller er helt like og min anekdotiske historie gjelder for alle /s
Nei, jeg har bare gått ned i vekt selv, fra 115 kg i slutten av tenårene. Forbrenninga er så som sp, men det betyr ikke at jeg er dømt til overvekt. Det betyr at jeg trenger mindre karbohydrater enn hva et typisk norsk kosthold har.
Grunnen til at tiltakene ikke virker, er at man ikke er villig til å gjøre det som trengs. Hadde det vært noen gener som dømte noen til overvekt, hadde man løst problemene med hungersnød for lenge siden.
Hvis det var så enkelt, hvordan klarte du å komme deg opp til 115 kg i utgangspunktet da? Du har jo tydeligvis slitt selv. Du var der du også.
Og når det kommer til hungersnød er ironien her nettopp at fedme/overvekt, samt noen andre helseproblemer, gir en bedre sjanse å overleve. Mange folk spiser naturlig mer enn andre, og legger da på seg ekstra nettopp for å overleve vanskelige tider. Folk er forskjellige. Og kroppene og hodene våre ligger fortsatt noen tusen år bak samfunnet vårt. Det er en grunn til at de færreste klarer å holde unna kg. selv om de skulle klare å gå ned i vekt. Kroppen og hodet ditt vil holde seg stor.
Alle mennesker vil pga av evolusjonen "naturlig" like fett og sukker. Det er ingen grunn til å kaste hendene i været å påstå at man ikke har kontroll over egen vekt! Fordi samfunnet er slik det er så MÅ man faktisk tenke over hva man spiser, og der er kaloritelling en veldig enkel og effektiv metode. Det er kjedelig, men absolutt ikke umulig. Og er man i kaloriunderskudd så går man ned i vekt, selv om man er "genetisk disponert" for overvekt.
JA noen har det enklere enn andre, men det finnes ikke det mennesket i verden (men unntak av ekstremt få avvik) som ikke går ned i vekt på et kaloriunderskudd.
Det at noe er fysisk mulig betyr ikke at det alltid vil skje. Det er fysisk mulig å bli Lottomillionær også, men bare noen få blir det.
Tror de færreste tenker det er fysisk umulig å gå ned i vekt. Men det er andre faktorer som gjør oss forskjellige, og dermed forskjellige når det kommer til hvor enkelt det er å holde en lav vekt.
For å ta noen typiske eksempler:
- Noen som har vært gjennom traumer, som bruker mat til å takle følelser, vil ha MYE større vanskeligheter med å gå ned i vekt enn noen som ikke bruker mat til å takle følelser.
- Noen som har vokst opp i fattigdom og lært seg å spise masse mens det er mat tilgjengelig, vil også ha det mye vanskeligere å gå ned i vekt enn noen som vokste opp med matsikkerhet.
- Kvinner som sliter med PCOS (minst 20 % av kvinner har det) har også som oftest insulinresistens. Det betyr at kroppen ikke klarer å bruke insulinet som produseres, kroppen får ikke nok energi av maten, og man vil aldri føle seg mett, og dermed spise mye mer enn folk flest.
- Folk som har gått på strenge slankekurer, ofte fra barndommen av, kan ha et rasert forhold til mat og kropp og dermed ha et vanskeligere utgangspunkt enn "vanlige" folk til å gå ned i vekt. For mange av dem består kostholdet deres av alt eller ingenting. Enten overspiser man til man vil kaste opp, eller så spiser man ingenting fordi man tror man ikke fortjener å spise. Deretter gjentar det seg neste dag.
Tenk deg om, hvor mange overvektige ser du rundt deg som kan ha opplevd noe sånt? Noen som la på seg etter at noen døde? Noen som var svært slanke før som nå er overvektige? Noen som hadde svært lite før men som nå har råd til alt, og nå fråtser i mat når de kan?
Veldig mange har en bakgrunnshistorie ingen av oss vet om, som gjør deres muligheter for vektnedgang så mye mer vanskelig enn folk som ikke har de samme negative bakgrunnene. Noen får det likevel til, men statistisk sett legger folk på seg igjen.
Men av personlig erfaring, samt å ha snakket med mange i lignende situasjoner, er det ekstremt vanlig å ha en vond historie bak seg som gjør vektnedgang vanskelig, av og til nærmest umulig. Enten det er fysisk eller psykisk.
>Hvis det var så enkelt, hvordan klarte du å komme deg opp til 115 kg i utgangspunktet da? Du har jo tydeligvis slitt selv. Du var der du også.
Enkel forklaring: Jeg har ikke forbrenning til å spise meg mett på brød og pasta. Jeg spiser i stedet mindre prosessert mat, og ligger ikke på sofaen og ser på Netflix-serier fire timer i strekk hver dag. Sånn er det å ha en lite dynamisk forbrenning.
>Og når det kommer til hungersnød er ironien her nettopp at fedme/overvekt, samt noen andre helseproblemer, gir en bedre sjanse å overleve. Mange folk spiser naturlig mer enn andre, og legger da på seg ekstra nettopp for å overleve vanskelige tider. Folk er forskjellige. Og kroppene og hodene våre ligger fortsatt noen tusen år bak samfunnet vårt.
Hvis man spiser naturlig mer enn andre, så lører man seg opp om hva maten inneholder.
>Det er en grunn til at de færreste klarer å holde unna kg. selv om de skulle klare å gå ned i vekt. Kroppen og hodet ditt vil holde seg stor.
Det er flere grunner:
* Man har ikke funnet en idrett man liker. Skal man løpe hver dag når man hater dette, får man ikke til en livsstilendring. I stedet kan man prøve klatring, sykling m.m. Jeg trener kun på treningssenter fordi jeg er et naturtalent i styrke. Hadde jeg ikke vært det, hadde jeg heller brukt tiden på annen idrett
* Folk kutter ikke ut brød og pasta. Man spiser brød fordi brød som ikke har ligget 12 timer i en matboks smaker veldig godt – ikke fordi det er sunt
* Man vet ikke hvor man skal lete etter gode råd, og bruker utdaterte kostholdsråd fra heimkunnskapstimene på barneskole. De samme heimkunnskapstimene som sa maks ett egg i uka og at man ikke kunne få for mye grovbrød
* Man tror at når man er kvitt kiloene, så kan man gå tilbake til gamle uvaner. Sånn fungerer det ikke
* Man klarer ikke å regulere porsjonsstørrelser. Enkelte tror at de trenger å spise til de er stappmette hvert måltid. Man trenger ikke å spise mer enn at man ikke er sulten
At overvekt øker i samfunnet, viser at man ikke kan skylde på gener.
Du snakker om at hodene og kroppene våres ligger noen tusen år bak samfunnet, men er det ikke kostholdet som er helt på rævkjør og ligger noen tusen år foran? FY faen så jævla mye ultraprosessert "sunn-vasket" piss som er i butikkene. Alt er low fat, no sugar, zero carb, og enda blir vi bare feitere og feitere.
Eg gikk fra alt dette low fat pisset, til ekte smør, biff, seter rømme, ekte majones, lammekjøttdeig med mer, og eg raste faen meg ned i vekt uten å telle en eneste kalori.
Eg synes man bør rette pekefingen mot det dritet som er i butikken og hvordan matvareindustriet gir faen i hvor feit du blir, de tjener bare enda mer på low-fat zero carb pisset sitt. Du blir jo ikke mett og velfungerende med det kostholdet, du koser deg derimot med lavgradsinflammasjon i kroppen, som gjør at du føler deg litt syk, hele tiden. Så da kjører du på med mer drittmat for å dempe ubehaget.
Dette + stillesitting i hverdagen. Vi kan gjøre jævlig mye mer for å øke fysisk aktivitet i samfunnet utover å legge alt ansvaret over på enkeltpersonen.
Gjør det enklere å komme i gang med noe organisert idrett/fysisk aktivitet, gjerne med andre overvektige, det er grusomt vanskelig for en overvektig person å dra alene på treningssenter etter jobb. Et godt sosialt treningsmiljø er fullstendig avgjørende for motivasjonen til mange. Gjør det enklere å velge vekk bilen i hverdagen.
Å gå fra å skyve alt ansvaret over på enkeltindividet og be dem dra seg på treningssenter alene til å proppe folk fylle av sprøyter er ganske sinnssykt.
>Du aner ikke hva som går gjennom hodene til folk som sliter med overvekt.
>Nei, jeg har bare gått ned i vekt selv, fra 115 kg i slutten av tenårene.
>Hvis det var så enkelt, hvordan klarte du å komme deg opp til 115 kg i utgangspunktet da?
Snakk om å flytte målstengene og diskvalifisere alle som ikke 100% enige med dere om at mennesker må gå på sprøyter for å holde en sunn og normal vekt..
Dette er ikke for å bagatellisere fedme eller hvor vanskelig det er å endre livsstil, men den ubehagelige sannheten er jo at fedme er en livsstilssykdom tilnærmet alle kan bli kvitt med kosthold og fysisk aktivitet. Problemet er jo hvor vanskelig dette er for mange i dagens samfunn, og dette er et strukturelt problem vi bør ta tak i.
Jeg synes ikke noe om at alt ansvaret skyves over på enkeltindividet, men synes heller ikke noe om at piller og sprøyter skal bli et substitutt for å ta tak i de underliggende årsakene bak sykdommer som depresjon og fedme.
Tjukkaser må ta seg sammen. Har selv observert en sammenheng mellom at de spiser mye og deres vekt. Hva med å spise halvparten og trene dobbelt så mye. Kan ikke være så vanskelig.
Å betale for Ozempic på blå resept er svindyrt for samfunnet. Staten tjente 2,9 milliarder på sukkeravgiften i fjor, som delvis betaler for hva overvekt koster samfunnet direkte. Store deler av de indirekte kostnadene overvekt medfører er tapt fortjeneste. Her kan man rett og slett gjøre det vanskeligere å få trygd eller sykemelding for visse lidelser, og gjøre det lettere å si opp folk som bruker egenmeldingsdager som fridager.
Jeg er ikke i mot slankemedisiner, men er for at den som bruker medisinene til dette betaler selv.
Ozempic er det eneste medikamentet som rett ut av boksen fører til 10-20% vekttap med omtrent null bivirkninger. Det er *ekstremt* effektivt og har revolusjonert vekttap. Vi er rett og slett i et paradigmeskifte.
Overvekt er svindyrt for samfunnet. Sukkeravgift vil aldri føre til at folk i vesten ikke blir fete - vi har et samfunn bygget på stress og usunnhet som ideal. Det er ganske transhumanistisk at alle med BMI over 25 bruker medisiner som påvirker metthetssignalene i kroppen, men jeg er ikke overrasket om vi er på vei dit.
Å bruke Ozempic utelukkende til vektnedgang er å behandle symptomet, ikke problemet.
Jeg vet at mennekser med for høy BMI er drit lei av å høre "sunnhetsguruene" preke om trim og sunn kost.
Men vet du hva? Jeg fikk en vekker for snart 2 år siden, og har gått ned 30kg utelukkende med trening og endring av kosthold.
Ikke dramatiske greier, men forsøker å gå 10.000 skritt hver dag og har kuttet ut godterier og snacks.
Å bruke Ozempic for vektnedgang er bedre enn alle andre medisinske løsninger for vektnedgang (kirurgi, farligere farmasøytiske midler).
Det er kult at du gikk ned i vekt - det har jeg også gjort - men ikke alle får det til. Og de trenger hjelp. Det er også sånn at hvis du veier 130kg og har artrose i begge knærne, så har du *store* begrensninger på trening. Du kan spise mindre, men hvis du alltid er sulten er det mye, mye vanskeligere.
>Ozempic er det eneste medikamentet som rett ut av boksen fører til 10-20% vekttap med omtrent null bivirkninger.
Det vet vi ikke enda. Føler dette preparatet er som å sette på en plasterlapp i stedet for å behandle rot-årsaken til problemet.
>Det er *ekstremt* effektivt og har revolusjonert vekttap. Vi er rett og slett i et paradigmeskifte.
Både Barbie-dop, DNP og anabole steroider revolusjonerte også vekttap. Er det bioidentisk testosteron, har det også få bivirkninger. Klomifen og HCG kan også brukes til vekttap gjennom å øke testosteronnivåene i kroppen. Ufattelig mange preparater kan føre til vekttap.
>Overvekt er svindyrt for samfunnet. Sukkeravgift vil aldri føre til at folk i vesten ikke blir fete - vi har et samfunn bygget på stress og usunnhet som ideal.
Vi er blant de som jobber minst i Europa, og usunn mat er blitt billig fordi det selges med tap i butikkene. Går man 30 år tilbake i tid, hadde man ikke råd til pizza hver dag, f.eks.
>Det er ganske transhumanistisk at alle med BMI over 25 bruker medisiner som påvirker metthetssignalene i kroppen, men jeg er ikke overrasket om vi er på vei dit.
Metthetssignalene påvirkes av hva du spiser like mye som hvor mye. Du blir mettere av to epler og en boks tunfisk som til sammen er 300 kalorier enn av en croissant som er 300 kalorier. Kanskje må man også belage seg på å ikke spise til man er stappmett, men til man ikke lenger er sulten -- tatt i betraktning at metthetssignaler er individuelle.
Det finnes knapt overvekt hos Amish-folket, 7. dags-adventistene eller Massai-folket, f.eks. De spiser minimalt med prosessert mat.
Det Ozempic har vist er at folk opplever sult forskjellig. Noen mennesker er sultne mye lenger og til større grad enn andre. Ozempic endrer livene til mange av disse menneskene og gir dem mer normal helse. Jeg synes det er helt OK.
Du kødder eller? Er det for mye å forlange at grovt overvektige ikke kjøper for mye sjokolade?
Kan vi konkludere med at sure feite nordmenn er i flertall på reddit?
Noe av problemet er at hjernen er koblet slik at det føles bedre å spise fett og sukker enn fiber og protein. Da er det lettere å velge det som er godt enn det som er sunt, og man må aktivt velge bort det som er usunt. Mange klarer det, andre klarer det ikke. Jo lenger man kommer forbi skillet mellom "et par kilo for mye" og "tjukk", jo lenger blir dørstokkmila, dvs den motivasjonen man må opparbeide for å gjøre noe med det. Da er det liten hjelp i nedlatende kommentarer som "ikke kjøp så mye sjokolade". Ozempic og Wegovy bryter den onde sirkelen ved å direkte påvirke apetitten. De får ikke fettet til å smelte av kroppen, men reduserer sultfølelse og søtsug, slik at det blir lettere å ta sunne valg.
Mulig det, men rasjonelt sett så gir det jo mening å behandle fedme heller enn hjerteinfarkt, nok mye billigere, og om vi skulle sortert sjokoladespiserne fra tofuspiserne mtp. behandling, hadde vi fått et byråkratimareritt.
Idk er bare lei av at folk skal syns synd på folk som ikke gidder gjøre de små tiltakene som skal til. Spis mindre og gå 45-60 minutter om dagen det kunne ikke vært mindre komplisert.
Syns ikke synd på dem heller, egentlig, men det fakturerer ikke så mye inn her for meg, hvis Ozempic hjelper på folkehelsa så er det ikke spesielt viktig for meg om det er juks
Jada enda en dust som kommer med ekstreme eksempler, da får de tjukkasene med dårlig knær begynne med færre skritt eller takle litt sterkere sult.
Vektøkning/reduksjon er latterlig enkelt både på papiret og i praksis.
Det er vel noe som tyder på at det ikke nødvendigvis er farlig i seg selv å være overvektig, det er å leve livsstiler som ofte fører til overvekt som er farlig.
5-9% av folk som bruker Ozempic får oppkast. 15-20% opplever kvalme
Samfunnet ville fått helt latterlige helsekostnader om 5-9% av befolkningen begynte å kaste opp på dagen fordi vi la det i drikkevannet.
Jeg vet det er litt "på nesen", men vi må slutte å behandle medisiner som om de ikke har potensiale for alvorlige bivirkninger.
"Samfunnet ville fått helt latterlige helsekostnader om 5-9% av befolkningen begynte å kaste opp på dagen fordi vi la det i drikkevannet."
Nei. "Oppkast" av Ozempic er i de aller fleste tilfeller selvbegrensende oppgulp fordi magesekken ikke ville ha mer påfyll. "Oppkast" dekker mange forskjellige situasjoner.
Selvfølgelig har Ozempic potensiale for bivirkninger, noen veldig få av dem alvorlig. Det er bare helt sinnsvakt sjeldent at de er alvorlige. Det er ingen lege i verden som mener at medisiner ikke er bivirkninger. Men mannen i gata må slutte å være så jævla redd for medikamentell behandling imo.
"Oppgulp" er vel "sure oppstøt" i de fleste tilfeller i en beskrivelse av bi-effekter.
Bør fortsatt ikke gi en behandling til folk uten testing, å slenge det i drikkevannet bare fordi vi ikke vil at folk skal bli overvektige er ikke noe som vil spare samfunnet penger.
Ferdig sak.
> Dette har gjort at kostnadene til staten har eksplodert
Trengte mer ozempic forrige uke, fikk en annen type, vanlig pris er rundt 4000 for 1 pakken, denne kostet nesten _7000kr_.
Greit at vi som trenger ozempic faktisk får det når vi trenger, hvert lange tider med store mangel i MANGE apoteker.
Ikke gøy å måtte gå inne 3-4 steder for 1 pakke.
>de som faktisk trenger produktet.
Forstår ikke helt denne logikken. Ozempic er ikke livsviktig medisin for en diabetiker, *insulin* er livsviktig medisin for en diabetiker. Bare fordi stoffet semaglutid har vist seg å være et veldig effektivt legemiddel mot diabetes så betyr ikke dette at dette skal være per definisjon øremerket diabetikere. Det gir fullstendig mening å skrive ut et slankemiddel til folk som er farlig overvektige også.
Ozempic har lavere maksdose enn Wegovy, så full dose på Ozempic er jo sånn sett billigere.
Men ja, jeg tror det er noe lavere pris på Ozempic, men jeg *tror* ikke det er en nevnverdig stor forskjell. :)
Jeg synes det er litt tøysete at alle skal ha det som er mest nytt og trendy. Victoza/Liraglutid er nå like bra for diabetikere og har vært brukt i mange år. Ikke godkjent for fedme, men hvis det er leveringsproblemer på Ozempic, er det ikke noe problem å skifte.
Føler hele denne greia er et resultat av av folk hiver seg på en hype. Diabetikerne kan få like god behanding av tilsvarende legemidler som ikke er trendy.
Liraglutid er betydelig dårligere enn semaglutid på omtrent alle fronter.
Semaglutid er omtrent 50% mer effektivt enn liraglutid mtp. Hba1c, og veldig mye enklere å forholde seg til.
Jeg har aldri hatt problemer med å få tak i Wegovy.
Samboeren min derimot, som har Ozempic pga diabetes har slitt veldig med å få tak i det de siste 4-5 månedene.
Dette er i Oslo, vet ikke hvordan det er i resten av landet.
GP sa at de lett får tak i Wegovy; mine penger sier at det kommer til å endre seg. Fordi at når man klemmer på én del av en ballong som er for stor, tyter det ut må motsatt side.
Ozempic skrives ikke lenger ut for vektnedgang, kun Wegovy. Dette ble gjort for å sørge for at diabetikere alltid skulle ha tilgang på egne lagre med medisin.
Det er en godkjent medisin for vektreduksjon kis, Viagra var hjertemedisin først det også. Synd at noens snarvei til hard pikk skal gå ut over helsetilbudet til hjertefolk.
Viagra bedrer blodsirkulasjonen. Denne er dårligere i eldre menn enn hos yngre, og derfor tar det lengre tid til hard pikk. Dette er noe annet enn Ozempic på statens regning når det er medisinmangel og man ikke har diabetes.
Jeg bruker blodtrykksmedisin mot min migrene, som har gjort at jeg knapt har hatt migrene de siste fem årene. Jeg har absolutt ikke høy blodtrykk. Det er mange andre eksempler også, feks har jeg en venninne som har brukt en veldig lav dose antidepressiva mot kvalme. Katten min fikk også samme behandling da han hadde nyresvikt og dårlig matlyst.
Overvekt og fedme fører til sykdom og koster samfunnet masse penger hvert år. Forstår ikke hvorfor det er så feil at de får ta i bruk en medisin som fungerer?
Enten medisinen brukes mot overvekt eller mot diabetes, så fungerer medisinen på den måten at den hjelper folk som ikke klarer det selv med å redusere matinntaket til et nivå kroppen tåler. Noen av de som lider av overspising er "bare" feite, og noen har i tillegg problemer med blodsukkeret. Hvis medisinen er en snarvei til vektnedgang, så er den også en snarvei til å håndtere diabetes.
Det blir et spørsmål om prioritering.
Prioriterer vi den som ikke klarer å la potetgullposen ligge igjen i butikkhylla like høyt som den som risikerer å få syreforgiftning?
Begge de to personene trenger medisin fordi de uten den ikke klarer å "la potetgullposen ligge igjen i butikkhylla". Syreforgiftning er ikke en relevant risiko for de som har en diabetes som kan behandles med Ozempic, men det er klart at konsekvensene av overspisingen er større for de med diabetes enn for de som "bare" er feite. Jeg er helt enig i at ved mangel på medisin så bør de med diabetes prioriteres foran de uten diabetes.
Det finnes ørten typer diabetes medisiner med godt over 100 forskjellige preparater.
Det at ozempic er livsviktig for diabetikere og at de MÅ
ha den medisinen er en sannhet med store modifikasjoner. De aller fleste type 2 diabetikere vil klare seg med metformin og et annet preparat (f.eks en SGLT-2 hemmer).
Kan det være at diabetikere selv også vil ha ozempic av samme grunn som ikke diabetikere?
Jeg lurer: Har noen tenkt på hvordan mindre overvekt i samfunnet sparer staten for kostnader? Man skulle tro det er mye å vinne på å redusere overvekt (ved å feks ha god tilgang på slankemedisin), da vi har enorme utgifter med helseplagene overvekt fører med seg? Er ikke dette vinn-vinn?
Er så sinnssykt mange ting vi kan gjøre som samfunn for å gjøre det enklere å spise sunnere og holde seg fysisk aktiv, men vi har heller skjøvet hele ansvaret over på enkeltindividet. Du skal liksom bare dra den feite ræva di på treningsstudio mutters alene, når vi kunne gjort det *mye* enklere å skape sosiale og motiverende miljøer for folk til å drive med idrett og fysisk aktivitet sammen.
Og nå skal vi proppe folk fulle av sprøyter fremfor å ta et skikkelig tak for å skape slike miljøer?
Jeg mener mange av de strukturelle årsakene til fedme, også er de samme strukturelle årsakene bak depresjon, ofte henger de to også sammen.
Hva med å ta dette seriøst fremfor å proppe folk fulle av piller og sprøyter som førstelinjebehandling og substitutt for de strukturelle endringene vi trenger som samfunn?
Fordi løsningene du foreslår - som jeg er helt enig med - krever tvang for å implementeres. Folk er ikke villige til å gi slipp på autonomi dersom det gir best behandlingseffekt. Det er forståelig fra individets perspektiv, men ikke fra samfunnets. En kan jo stille spørsmål ved hvorfor det er skoletvang og krav om mat&helse for barn, men ingen pålagt etterutdanning dersom kunnskapen og dannelsen åpenbart er fullstendig fraværende i voksen alder.
Jeg snakker om relativt enkle tiltak for å skape gode, aktive og sosiale miljøer for voksne, ikke tvang.
Jeg tror ingen ønsker å være ensomme, deprimerte eller overvektige, men for mange blir barrieren alt for stor fordi du som voksen forventes å ordne alt selv.
Vi har en relativt god sosial infrastruktur for dette når det kommer til barn og ungdom, men så fort du blir voksen kastes man ut i en ganske brutal individualisme hvor du må finne ut av alt dette på egenhånd.
Dette resulterer i et mangelfullt, egenorganisert tilbud som blir veldig dominert av de sterkeste og mest ressurssterke, noe som igjen kan virke avskrekkende og lite inkluderende for de som har havnet i en situasjon hvor de ikke føler seg spesielt sterke.
Jeg tror ikke dette nødvendigvis vil kreve en så veldig aktiv hånd fra myndighetene engang, det finnes mange frivillige som sikkert ville ha bidratt her dersom de fikk ressursene og fasilitetene til det, men det må være myndighetene som bygger idrettshaller og fasiliteter før de finner frivillige til å drifte dem, ikke frivillige som må trygle om penger til en idrettshall når etterspørselen fra de sterke og ressurssterke blir stor nok.
Vi kunne fått mange flere i aktivitet og ut av depresjon og ensomhet dersom vi bygde infrastrukturen for det og gjorde tiltak for å promotere og gjøre veien dit enklest mulig for de som vil prøve. Slik det fungerer i dag har vi mer eller mindre overlatt det til markedskreftene, myndighetene kommer slepende på etterskudd med en liten slant penger når etterspørselen blir stor nok, men hvem er det som står for etterspørselen etter en idrett eller et treningstilbud som ikke finnes engang? Det er jo kun de aller mest motiverte og ressurssterke som allerede har en veldig sterk driv og klar idé om hva de liker å gjøre. For en voksen og litt retningsløs person som kanskje har det litt tungt mentalt er barrieren alt for stor for å prøve noe.
Jeg er selv en ganske dreven og ressurssterk person som har vært heldig med foreldre som har introdusert meg for diverse idretter i barndommen, men selv jeg slet med å finne noe i Oslo. Ting er vanskelig å finne, ofte stappfullt og/eller svindyrt, og dersom jeg ikke visste hva jeg så etter og hadde mye erfaring med det fra før ville jeg nok aldri ha klart å komme i gang. Jeg var faktisk avhengig av eksisterende nettverk for å finne det jeg så etter. Vi har en epidemi av fedme og ensomhet men myndighetene gjør tilnærmet ingenting for å skape sosiale og aktive arenaer *for voksne* som ville forebygget dette, det er så vidt de bidrar med noen midler når de ivrigste først står og klorer på døra.
Vi blir ikke et bedre samfunn før folk finner ut av at "jeg er ansvarlig for meg." Et velfungerende samfunn fungerer ved at folk spør seg hva de kan tilby samfunnet, ikke hva samfunnet kan tilby dem.
Fullt mulig å trene uten å gå inn dørene på et treningsstudio. Og det er mye aktiviteter i samfunnet som gir deg fysisk aktivitet, som ikke koster så mye heller. Det kan være så enkelt som å gå av bussen noen stopp tidligere.
Og ellers finnes det mange miljøer for folk som tilbyr forskjellige typer av fysisk fostring. Det er ikke noe vi trenger skape - det er der.
Jeg skal være enig i at om flere hadde deltatt i litt mer fysiske aktiviteter, hadde den generelle psyken forbedret seg også. Men problemet er ofte at det er vanskelig å få de som trenger det mest til å delta.
Det er absolutt billigere å bruke x kroner på forebyggende medisiner, kontra 100*x på selve sykdommen.
Diabetes (både type 1 og 2) er jo en av de dyreste sykdommene finnes. Slag, hjerteinfarkt, nyresvikt, blindhet, infeksjoner, amputasjoner, osv. Er du riktig uheldig så havner du i en situasjon der du mer eller mindre bor på sykehuset de siste årene av livet ditt.
Er du i risikogruppen for diabetes type 2, og denne medisinen kan fikse problemet, så er det en god investering. Det er gjerne folk som har prøvd å forbedre kosthold, trening/aktivitetsnivå, osv.
Kunne jo spart seg en del tusen selv om de ikke spiste kaloriene til naboen i tillegg til sin egen, men er jo lettere å ikke endre seg selv og bruke "medisin".
I utgangspunktet Enig, men realiteten er at folk er ikke perfekte. Vi må forholde oss til fakta, ikke en ønskesituasjon der folk er rasjonelle, friske og tar optimale valg hele tiden.
Nå har vel den godkjenning som medisin til vektreduksjon også, så vet ikke om legene gjorde noe direkte galt. Men man vil nok ende opp med å dele det i to forskjellige medisiner med samme virkestoff. Også blir man mer restriktive på å bruke den til vektnedgang
Nei, er jo et skjønnsspørsmål, så ikke noe direkte galt. Derimot er det klart at helsemyndighetene mener det er et overbruk, altså at de mener legene bruker dårlig skjønn.
Det er en overforenkling, samfunnsøkonomiske vurderinger er viktig for mye av jobben, endel av dette er jo dog ordnet i praksis med retningslinjer og regelverk, som legene her har ignorert.
Staten sov i timen og lot lagrene gå tomme før de gjorde tiltak.
Medisinfaget utvikler seg ofte raskere enn byråkratiet. Legene kan ikke gjøre jobben sin hvis byråkratene detaljstyre. Legene gjør noen ganger faglige vurderinger om å bryte med gjeldende rettningslinjer. Det er opp til staten å få byråkratiet til å gå fortere i situasjoner som nå.
I stedet for å gjøre noe med kostholdet vårt og maten vi spiser på samfunnsnivå, la oss fortsette å tjene latterlig med penger på å utnytte folks dårlige kunnskap og evne til å lage sunn og mettende mat hjemme. La oss prise avhengighetsskapende ferdigmat med haugevis av tilsetningsstoffer lavt, slik at folk heller velger dette over rene, hele matvarer. Ja, vi kan jo bare gi dem Ozempic når de blir for feite!
*\*ler hele veien til banken i kapitalisme\**
Forstår hvor du vil hen, men å trekke frem "kapitalisme" blir litt for dumt. Det vanner bare ut diskusjonen til å handle om noe helt annet, og det Per legger i kapitalisme er ikke det samme som Kari legger i det samme ordet. Akkurat som det en én ond kraft som henger over verden og styrer samfunn etter samfunn slik at hvem egentlig tjener på det? Kapitalisme? Ola?
At vi som samfunn behandler depresjon med piller og overvekt med sprøyter fremfor å gjøre sårt trengte strukturelle endringer på samfunnsnivå har så absolutt med kapitalisme å gjøre.
Her undervurderer du hvor stor innflytelse legemiddelindustrien har på politikere, leger og samfunnet som helhet.
Det er en skam hvor mye vi skyver ansvaret over på enkeltindividet når de feiler med å fungere i et samfunn som gjør det unødvendig vanskelig å ha et sunt og meningsfylt liv. Giftig individualisme har alltid vært kapitalismens beste venn.
Det å legge skylden på samfunnet blir for dumt, man kan alltids gjøre noe selv uansett hvor langt det har gått. Det som er en skam er at samfunnet lar enkelte, her deg, skyve ansvaret over på andre enn de det gjelder.
Du må ta vare på deg selv, for ingen andre gjør det for deg.
Din krig mot kapitalismen orker jeg ikke melde meg på da det virker som du er låst inne i en eller annen ideologi, ei har det noe med trådens innhold å gjøre.
Oi, høres ut som om du har hørt for mye på kommunistiske konspirasjonsteorier.
Det er ikke noen hemmelighet at kapitalisme som system driver enkeltpersoner og bedrifter til å søke maksimal profitt innenfor lovens rammer. Når det kommer til matsystemet vårt er det ekstremt mye som er tillatt, selv om Norge langt i fra er verst i klassen. Man har veldig mange aktører i et system, som alle bare gjør jobben sin (tjene mest mulig penger) uten at noen har eller tar et moralsk ansvar for helheten.
Derfor er drittmat billig, fordi det er laget av dritt som er billig å produsere. :) Vi kunne regulert det, men per nå er det ikke tilfelle. Ingen tar ansvar hvis det ikke er påkrevet, og det koster dem noe.
Poenget mitt er at store og mektige bedrifter tjener mye penger på at systemet fortsetter med status quo, og det at de nå kan tjene enda mer på slankemedisiner gjør det ikke noe mer sannsynlig at vi får bukt med rotårsaken til mye av uhelsen og fedmen i samfunnet - nemlig kostholdet og drittmaten.
First Price frossenpizza er ikke drittmaten jeg sikter til. Billig er også relativt. Billig for produsenten, derfor får vi ikke særlig mye valg som forbruker, uavhengig av hva prisen blir i butikk.
[https://snl.no/ultraprosessert\_mat](https://snl.no/ultraprosessert_mat)
Vær så god. :)
Folk flest vil heller velge å kjøpe noe ferdig enn å gjøre all jobben med planlegging, handling, matlaging og så til slutt få spise. Da burde ferdigmaten være hel, sunn og næringsrik.
Du får bare fortsette å peke fingre, så har du alltid en stråmann.
Ikke helt enig i at drittmaten du sikter til er så billig heller, du får spist mye bedre og rimeligere om du lager maten selv. Problemet er latskap både når det kommer til trening og ernæring
>Ikke helt enig i at drittmaten du sikter til er så billig heller, du får spist mye bedre og rimeligere om du lager maten selv.
Enda til gode å finne en billigere og enklere middag laget fra bunnen enn frossenpizza til 50kr, eller en ferdigrett til samme pris.
litt av poenget med mat laget fra bunnen er at den ikke eksisterer før du faktisk har lagd det. Teller du faktisk innhold i maten så får du ikke veldig mye i de ferdigrettene.
Seifilet i blokk fra first price, poteter fra first price, frossen grønnsaksblanding fra first price. Sykt mye mat for mindre enn 50kr. Ikke spesielt mye mer innsats heller. Grytene kan gå i oppvaskmaskinen. Skal man ta argumentet for kalori per kr så kan du også kjøpe en pakke meierismør.
Havregryn med melk og frosne bær.
Penne med tunfisk og tomatsaus.
stekt ris med egg og amerikansk blanding.
Alt dette er under 50kr når du tar høyde for næringsinnhold.
Jeg kjøper ikke argumentet om kunnskap og evne. Vi har hatt mat og helse på skolen og alle klarer koke poteter og fisk. Ihjelkokt potet og fisk med halvfrossen amerikansk blanding er mat det også. Øvelse gjør mester.
Mennesker evner dette helt fint - problemet er at det ikke straffer seg direkte å være hedonistisk. Det er ikke de som tar den økonomiske støyten.
Det er klart vi kan løse fedme på individnivå med tvangssultning, men jeg tenker det er greit å ha med litt medmenneskelighet i bildet. Det må dog være lov å stille høyere krav til folk enn det vi gjør i dag, men jeg synes ikke vi skal bikke helt over i forakt ovenfor overvektige. Ikke mist gangsyn
Jeg er nysgjerrig på legenes vurderinger. Gjorde de en kost-nytte-effekt da de skrev ut hvit resept på Ozempic til syklig overvektige?
Kanskje de gjorde det. Syklig overvekt i dag betyr hjerteproblemer, sykemelding, uføretrygd, hofteoperasjoner og masse andre *føkkings svindyre greier* noen år fram i tid. Hvis valget står mellom 150.000 i medisiner eller 250.000 i uføretrygd per år, er det et enkelt valg.
Så en dyr behandling er ikke nødvendigvis en feilinvestering selv om den koster mye i dag. Her er både legemiddelverket og journalistene ganske slunkne med informasjon om hvilke vurderinger, om noen, som har blitt gjort.
Kan jo starte med å faktisk endre litt på matvanene og trene litt hardere før man begynner med medisiner for noe man kan fikse selv. Da sparer man ikke 100 000,- men 400 000,- i ditt eksempel, men enklere å si at man er syk og trenger medisiner for da er det iallefall "ikke min skyld".
At overvekt har blitt normalisert er helt sykt, og den tilnærmingen som nå presenteres som en "quick fix" skulle aldri ha blitt tilbudt til hvermansen.
Kommer ikke til å skje uansett hvor riktig det er. Så merkostnadene for helsevesenet vil oppstå uansett. Ett realistisk utfall må veies mot et annet realistisk utfall, ikke mot en utopisk drømmesituasjon.
Ettersom det vil ta lang tid å øke produksjonen av ozempic må diabetikere prioriteres. Men på lengre sikt bør vi ikke utelukke noen virkemidler for å redusere overvekt, alt fra null moms frukt og grønt, sponsede gymmedlemskap til medisiner og kirurgi. Det viktigste er tross alt oppnå å resultater.
Jeg er helt enig. Det får liksom stå uimotsagt at det er uungåelig å spise drittmat i dag. Absolutt alle har hatt mat&helse på barneskolen og vet hvordan man koker fisk og poteter. Ikke er sunn mat dyrt heller. Egg, frossen fisk og poteter, frosne grønnsaker og bær, melk, havregryn. Nesten alt dette kommer i first price variant. Ikke tar det lang tid å lage heller. Det er ikke kjip mat når kroppen har justert seg til annen mat enn spaghetti a la capri. Problemet er at folk mangler viljestyrke i overgangen fra det som basically er narkotika til sunn mat. Så kan man reintrodusere kos i sunne mengder på sikt når man har kontroll.
Det finnes selvsagt unntak og psykisk sykdom kan resultere i enkle matløsninger og fedme. Til og med her er løsningen psykoterapi og evt psykofarmaka, men jeg tenker at disse også kan få ozempic ved behov for å fasilitere bedringen av pyskisk helse.
Nei det er ikke skam at folk som har diabetes skal være de som får medisinen og det alltid skal ligge klart om de trenger det. Vil du ned i vekt, spis sunnere og tren - eller finn deg i være chubby/feit
Hvorfor ikke bare legge om livsstil istedet for å benytte seg av enkle løsninger som kommer med egne bivirkninger? Viser bare at disse tjukke folka faktisk er late
Kan man ikke bare gå på metformin uten og faktisk bruke det? At det måtte en regulering til her er vel bare rett og rimelig, men hvorfor reguleringen ikke ikke kommer gjennom en bekreftelse fra fastlegen om at pasienten har diabetes, det forstår jeg ikke. Burde være enkelt å kontrollere om folk faktisk har diabetes?
Legene måtte allerede bekrefte at pasieneten går på en annen diabetesmedisin før de skrev ut Ozempic og Wegovy på blå resept før, dette er ikke et nytt krav. Det viste seg imdidlertid at 70% av fastlegene skrev ut slankemedisiner i strid med dette kravet. Det som er nytt er at Helfo kommer til å kontrollere søknadene for nettopp dette.
Diabetespasienter skal ikke gå på Wegovy, kun Ozempic.
Hvorfor?
Wegovy har annen dosering beregnet for fedme, og er derfor ikke godkjent for diabetes. Wegovy går ikke på blå resept, kun Ozempic går, og kun for diabetes.
Wegovy er vektkontrollvarianten av 2 like medisiner. Ozempic er diabetesmedisinen. Den største forskjellen er vel at Ozempic er godkjent for bruk av diabetikere og Wegovy er godkjent for bruk til vektnedgang. Brukes de korrekt så vil man kunne behandle de som to helt forskjellige medisiner, selv om de det samme virkestoffet (dosen er litt annerledes da) og det nødvendige kan settes ned i pris for de som er avhengige av å få medisinen sin, og det som brukes til vektnedgang kan bli behandlet og priset deretter.
Enten det heter Wegovy og brukes mot overvekt eller Ozempic og brukes mot diabetes 2, så fungerer medisinen på den måten at den hjelper folk som ikke klarer det selv med å redusere matinntaket til et nivå kroppen tåler. Noen av de som lider av overspising er "bare" feite, og noen har i tillegg problemer med blodsukkeret. Jeg synes likevel det gir mest mening å se på det som to ulike alvorlighetsgrader av samme sykdom. Når det er mangel på medisin så er det åpenbart fornuftig å prioritere de som er mest alvorlig rammet, men jeg synes det blir helt feil å se på diabetes 2 som en sykdom og fedme som noe annet.
Godt skrevet. Enig med deg i det.
Hvis du går til legen blir definert som overvektig men ikke type 2 diabetiker, har du ikke, som utgangspunkt, noen problemer med regulering av blodsukkeret ditt. Derfor er du i utgangspunktet ikke utsatt for de samme negative langtidseffekter av forlenget høyt blodsukker (eksempelvis nerveskader), som en person med type 2 diabetes vil være. Altså er det, som jeg ser det, en grunnleggende forskjell på folk med type 2 diabetes og overvektige folk. Når det er sagt er jeg helt enig i at folk som har det værst må prioriteres. Men det er vel ikke alltid at problemer bare er fysiologiske. Det kan jo også være mentale problemer forbundet med overvekt som er fullt så alvorlige som type 2 diabetes, og disse burde kanskje også kunne få slik medisin på blå resept?
Det handler ikke om enten overvekt eller diabetes. Alle de vi snakker om har overvekt, og noen av de har i tillegg diabetes som følge av overvekten. Det er mulig å få diabetes 2 uten å være overvektig, men da er ikke Ozempic egnet som behandling. Det beste hadde selvfølgelig vært å behandle både de som allerede har fått diabetes 2 og de som er feite nok til at de sannsynligvis snart kommer til å få det, men det er altså ikke nok Ozempic til alle. Da må den medisinen som finnes fordeles på en eller annen måte, og i en slik situasjon gir det mening å prioritere de som har diabetes over de som ikke har det. En slik prioritering blir selvfølgelig ikke helt perfekt. Det finnes helt sikkert eksempler på enkeltpersoner uten diabetes som har mer behov for Wegovy/Ozempic enn opptil flere av de som har diabetes. Å prioritere på den måten er likevel det beste alternativet det realistisk er mulig å få til.
Jeg forstår ikke denne nedsettende tankegangen mot overvektige. Må vel være bedre å hjelpe overvektige å gå med i vekt før de utvikler diabetes 2 istedenfor å vente med å medisinere de til har fått diabetes. Når det er knapphet er det selvsagt de med størst behov som bør prioriteres først, men staten kommuniserer som om de har "kastet" bort milliarder av kroner på medisin til de overvektige (som underforstått bare kan takke seg selv).
Det er egentlig skremmende dårlig kontroll på hva fastleger i Norge skriver ut, det må varslinger til over lang tid før det blir kontrollert noe som helst. Legeforeningen og fastlegene setter seg fullstendig på bakbeina når man lufter det at det burde være litt mer automatisk kontroll her.
Det som har skjedd her er at legene har skrevet ut ozempic til pasienter (uten diabetes) på blåresept. Dette har gjort at kostnadene til staten har eksplodert. I god statlig regi går det da ut over den sårbare gruppen, de som faktisk trenger produktet. Ingen konsekvenser for legene. De er hellige kuer :-)
Fra medisinsk perspektiv: Ozempic fungerer så bra for vektnedgang at samfunnet ville spart uante helsekostnader ved å bare putte det i drikkevannet.
Mener jeg har lest at en skremmende høy andel brukere av Ozempic får vekten tilbake etter endt bruk, og at enkelte legger på seg langt mer enn da de startet på kuren. Ozempic gjør at du kan gå ned i vekt uten store livsstilsendringer og jeg tviler på at det er bærekraftig i lengden. La oss heller regulere ultraprossesert mat og holde matvarekartellene våre ansvarlige for å selge sunn mat billigere.
Diabetikere får også tilbake symptomene sine etter endt bruk av ozempic. Schizofrene får sine hallusinasjoner tilbake etter de slutter medisin. Det gjelder alle medisiner for kroniske sykdommer. >Ozempic gjør at du kan gå ned i vekt uten store livsstilsendringer Det stemmer ikke. Ozempic fungerer ved å gi deg livsstilsendringer. Det gjør at man ikke spiser mer enn man trenger. Det er når man slutter at den dårlige livsstilen kommer tilbake.
Fedme er en livsstilssykdom, dette medgir du jo selv i andre paragraf av kommentaren din, så da blir det søkt å sammenlikne med schizofreni. Hadde man kunne spist og trent seg frisk fra schizofreni ville dette vært langt å foretrekke fremfor evig medisinering. Ozempic kan sikkert være et nyttig verktøy for å innarbeide nødvendige livsstilsendringer, men det bør ikke være et substitutt for å ta tak i de strukturelle rotårsakene i samfunnet og privatlivet.
Heritability estimates for adiposity phenotypes range from 30 to 70% in family and twin studies. [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5502543/](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5502543/) An important discovery of family, twin and adoption studies is the proportional increase in risk for disease with the degree of genetic relationship to a person suffering from schizophrenia. Thus, the risk is approximated at 2% for third-degree relatives, 9% for first-degree relatives, 27% for children of two affected parents and 50% for monozygotic twins. [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7465115/](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7465115/) Dvs. nesten lik arvelighet\\genetisk komponent ved fedme og schizofreni.
Det betyr ikke at fedme er genetisk, men at predisposisjon for fedme er det. Fedme er like fullt en livsstilssykdom, som enkelte er mer predisponert for enn andre. Derav eksplosjonen i fedme i moderne tid som er 100% på grunn av livsstilsendringer. Vi ser en liknende trend med depresjon, som også har stor grad av arvelighet. Spørsmålet er om løsningen er piller og sprøyter, eller om vi bør se på de strukturelle problemene i dagens samfunn som gjør at såpass mange mennesker trenger piller og sprøyter for å ikke bli syke.
Noen blir bare feite pga gener, sånn er det, ikke noe forskjell fra andre sykdommer. Blir som å si at du kun har gener som predisponerer for hjerteinfarkt eller schizofreni, ikke noe vits å legge skyld på dem som er syke.
Schizofreni og diabetes er ikke noe man velger selv.
Kommer an på typen diabetes?
Det er ikke nødvendigvis overvekt heller
Legger på deg vekt = Spis mindre mat Lav forbrenning = Tren og legg på deg mer muskelmasse At folk ikke evner å være disiplinerte nok eller strenge med seg selv når de ønsker å gå ned i vekt er jo deres problem, ikke alle andres. Slutt å kom med unnskyldninger. Oppskriften er der, dere bare gidder ikke følge det.
Det blir alle andres problem når vi får enda større trykk på helsevesenet pga økt fedme i befolkningen. Moraliserende skjennepreken kan funke for enkelte, men det har vist seg å være dårlig medisin mot fedme som samfunnsproblem. Det vil være en økt fokus på medisinering mot fedme fremover med en haug av andre farmasøytselskap som vil ha sin del av kaka (pun intended) og prisen vil etterhvert gå ned. Staten vil nok gjøre kostnadsutregningen og se at det koster mindre å gi feite medisin uansett hvor moralsk forarget noen blir.
En så lenge vi fortsetter med å fremstille fedme som noe annet enn selvforskyldt så vil det fortsette å øke. Er rart hvordan røyking har blitt vesentlig mindre populært etter at vi tok ett oppgjør mot det. Fedme er nøyaktig likt i den forstand at en må handle selv. Ozempic endrer ikke forbrenning eller liknende, det bare gjør deg mindre lysten på å spise mye. Samme effekt har man av å være oppmerksom på hva en spiser, og hvor lye.
Skam og tvang har absolutt bidratt til å redusere røyking blant befolkningen, ja. Det er ikke sant at moralisering ikke hjelper. Enig med deg
Overvekt er et resultat av valg man tar. Man velger selv om man vil spise skinkesmørbrød eller salat til lunch, eller om man vil sette av én av de fire daglige Netflix-timene til trening. Har man treg forbrenning så betyr det enkelt og greit at man trenger mindre mat. Bruker du tilsvarende energi på å varme opp huset ditt som naboen, men har 35 grader inne, så trenger du mindre energi på å varme opp huset ditt enn han gjør.
100%. Du blir downvota fordi late folk ikke orker å høre sannheten. Det er så jævlig trist å se antallet folk som bare kaster bort sitt potensiale med å holde på sånn. Viktig å ta seg selv i nakkeskinnet en gang i blandt.
Og det er ingen motsvar, bare downvotes. Hvis folk skriver matdagbok og veier maten med vekt, ligger minst 500 kcal i underskudd, justerer enda lengre ned for sin «trege metabolisme», og fortsatt ikke går ned i vekt så skal jeg ringe Nobelinstituttet for årets pris i fysikk og kjemi.
Vil anbefale miniserien «You are what you eat: A twin experiment»
Tenker du det samme om de som er rusavhengige? Har liksom aldri skjønt hvorfor folk er så ivrig etter å omtale overvekt på en dømmende måte, spesielt når de fleste ser ut til å vise empati når det kommer til depresjon, rusproblemer osv.
Rusavhengige må også ta seg i nakkeskinnet for å komme ut av det. De som kommer seg ut av avhengigheter klarer det bare fordi de tar seg sammen og jobber beinhardt. Vi som samfunn bør åpenbart hjelpe dem så godt vi kan, enten de er avhengig av rus, mat eller internett, men man må også ville det selv og jobbe hardt for å komme ut av det.
Det er ofte dårlig mental helse som fører til overvekt, eller annen sykdom som fører til at det er vanskeligere å ta sunne valg. Det er sannheten, dårlig mental helse gjør at man tar dårligere valg. Og å si: "Ta deg selv i nakkeskinnet en gang i blandt" hjelper ingen. Neste problem er at det er en million helseguruer der ute som sprer ekstreme mengder feilinformasjon om hva man kan/ikke kan spise. Altfor mange tror på dem.
Og det er ofte overvekt som fører til dårlig mental helse. Det hele bare blir til en spiral hvor det er ingen sin skyld. Det er kun opp til en selv om man vil hjelpe seg selv til å få et bedre liv eller ikke. Ingen kan tvinge deg til å gjøre det. De helseguruene forsøker ihvertfall å få folk til å spise sunt og ta informative valg. Jeg ville ikke sagt det samme for alle som sitter og unnskylder og forsvarer overvekt, overspising og dårlige vaner.
nyanse: Noen folk har hatt null sjans fra barndomstiden- foreldre som kjører barna til og fra skole, foret jevnlig med prosessert mat før de en gang kunne lese. Kan man virkelig si at en slik person tok et valg? Jeg skjønner at du prøver å forklare prinsippene bak fedme, men det er en komplisert avhengighet og samfunnsproblem. Dessverre vil slike meldinger oftest fremme fedme, pga de som sliter med fedme opplever enda mer skam, og vil da spise enda mer. Dessverre er det komplisert. Fast Food Babies [https://www.youtube.com/watch?v=LQQvFJyOdtU](https://www.youtube.com/watch?v=LQQvFJyOdtU)
[удалено]
Man blir ikke frisk fra noen av delene, men kanskje symptomfri. Psykose og schizofreni er to forskjellige ting.
[удалено]
Symptomfri betyr at sen underliggende tilstanden er der fremdeles, men at man i skrivende stund ikke opplever symptomer. Mange schizofrene kan gå flere år mellom hvert utbrudd.
>Mener jeg har lest at en skremmende høy andel brukere av Ozempic får vekten tilbake etter endt bruk, og at enkelte legger på seg langt mer enn da de startet på kuren. Det er ikke overraskende. Hvis du slutter å ta det som får det til å gå ned i vekt, så slutter du å gå ned i vekt. Hvis du ikke går ned i vekt lenger så går du opp i vekt. Dette er ganske selvforklarende og vanlig. >La oss heller regulere ultraprossesert mat og holde matvarekartellene våre ansvarlige for å selge sunn mat billigere. Fedme er et individproblem. Det har ikke noe med ytre faktorer å gjøre, du må selv ta ansvar for din egen helse. Slutt å skylde på alt annet. Det er mer en nok sunn mat i norge til at du ikke må være overvektig og det er ikke prisen det står på.
Du mener du har lest noe ja, ja men da så Når jeg ikke tar ADHD medisin klarer jeg heller ikke å konsentrere meg, så kanskje ikke vits å gidde da?
Narkotika hjelper narkomane. Så derfor må de hasje seg selv. Det er farlig det.
ADHD kan ikke kureres, fedme kan slankes vekk. Den ene tilstanden er permanent, den andre midlertidig.
De underliggende årsakene til fedme forblir for mange. Noen blir overvektige fordi de ikke vet bedre, og med endringer i rutiner og kunnskap kan de nå normalvekt. Dette er jeg enig i at burde prøves før medisinering. For andre er det dessverre rett og slett for vanskelig å å måtte stå i mot sulten. Dette kan jeg sympatisere med siden jeg vet hvor vanskelig det er å "bare gjøre det" når man har ADHD og ikke har tatt medisin. Man kan gjerne si at de mangler viljestyrke og alt det pjattet der, men jeg har hørt folk si akkurat det samme om meg og ADHDen min. Etter min mening så er fordelen med å medisinere så overveldende kosteffektive at det er uforsvarlig å ikke gjøre det på rent økonomisk grunnlag.
Tror jeg leste et sted at det var noen studier som rett og slett sa at diett og lignende virker ikke i lang termin. Ett eller annet med psykologiske og hormonelle årsaker.
Mitt inntrykk er at dette gjelder for en relativt stor andel. Hvis det å spise nok til å holde normalvekta tærer på viljestyrken så kommer dammen til å briste før eller siden. Og selv om noen har reservoiret av viljestyrke som trengs så er det fremdeles et jævla mas pga genetiske betingede faktorer.
Har også ADHD men er umedisinert fordi jeg har lært meg måter å håndtere mangelen på fokus. Jeg og trodde jeg ikke greide å konsentrere eller være strukturert uten medisin, men tok grundig feil der.
Ja selvfølgelig, Ozempic endrer ikke noe permanent. Det er bærekraftig i lengden hvis du står på en vedlikeholdsdose. Det at enkelte legger på seg "langt mer" har jeg ikke hørt om, og tviler på at det er sant, da det ikke er gjort noe særlig forskning på dette enda. Jeg har lite tro på at sunn mat og fysisk aktivitet løser fedmeproblemene i samfunnet.
>Jeg har lite tro på at sunn mat og fysisk aktivitet løser fedmeproblemene i samfunnet. Kosthold og fysisk aktivitet løser ikke fedmeproblemer? Dette er ikke forsøk på moralisering, men det er urovekkende hvordan strukturelle samfunnsproblemer blir skjøvet under teppet til fordel for piller og sprøyter. Det samme gjelder eksplosjonen i anti-depressiva, det er problematisk at medisinering blir et substitutt for å ta tak i rotårsakene til problemet. Deprimert? Ta denne pillen! Gått opp i vekt pga pillen? Ta denne sprøyten! Det er jo veldig bærekraftig for legemiddelindustrien, men for samfunnet? Det er også alt for tidlig å konkludere at Ozempic er trygt/forsvarlig som førstelinjebehandling for vektnedgang, slik det blir pushet nå. Minner mye om hvordan amfetamin ble sett på som en revolusjonerende mirakelkur mot fedme på 70-tallet.
Noen ganger kan det være riktig å behandle symptomene for å få bukt med årsaken.
Ozempic gir deg vektnedgang, men halvparten av det er muskelmasse som reduserer forbrenningen din. I tillegg gir ikke ozempic noen form for indikasjon på hva du «burde» spise, så mange beholder dårlige vaner. Spiser du mat som naturlig øker GLP-1 (som oftest høyt i protein) så bidrar du til bevaring av muskelmasse i samme slengen. Jeg mistenker at grunnet kunstig høyt nivå av GLP-1 med ozempic så gjør det at du spiser enda mindre protein fordi mettheten blir uoverkommelig, mens «drittmat» ikke fører til samme effekten.
Skal ikke mye fantasi til for å tenke seg frem til at en person som ønsker å gå ned i vekt starter ozempic og ikke endrer livsstil til de er ned i vekt og kanskje tenker at "ja men da har jeg mistet vekten og trenger ikke tenke over kosthold så mye" for så å slutte på ozempic med dårligere livsstil enn før og går opp mere i vekt Om man skal ned i vekt og få det til å vare så må man gjøre endringer i livsstilen slik at man klarer å holde vekten nede
Synes denne diskusjonen fortjener et høyere nivå enn fantasifull synsing. Min hovedbekymring er at Ozempic følger samme trend som anti-depressiva, det skal være en sistelinje-behandling og midlertidig, men i praksis har det blitt førstelinjebehandling og permanent. Å proppe folk fulle av piller og sprøyter blir en hvilepute for å ta tak i de strukturelle, underliggende problemene. Det er også veldig profitabelt for en industri som bruker enorme summer på å påvirke leger, politikere og samfunnet som helhet.
Helt enig i at ozempic som slankemiddel burde være en av de siste tiltakene før slankeoperering eller lignende. Om du sliter med å miste vekt selv om du har gjort innsats selv først så kan det være en mulighet med at folk bare går til legen med en gang de vil ned i vekt er bare feil, det tar opp tiden til legen om ikke annet så har de det travelt nok. Om man vil ned i vekt så er det ikke værre enn å sørge for at kalorier inn er mindre enn kalorier ut, det er det som hjelper på vekta. Da har du to muligheter, enten spis mindre eller forbrenne mere, helst begge samtidig. Er ofte lettere sagt enn gjort men man burde prøve å gi en innsats først
Generelt fjerner Ozempic mye av suget etter usunne matvarer, man spiser mindre, og greier typisk ikke drikke mange øl i strekk eller legge nedpå en diger burger. Så nei, Ozempic lærer ofte folk hva *riktig porsjonsstørrelser* faktisk er. Det er en genial medisin fordi den fjerner en viktig del av "belønningssystemet" som mange overvektige sliter med å motstå. Tynne folk skjønner ikke greia.
Tynne folk skjønner ikke greia? Skal jeg si det samme også, at de feite ikke skjønner hva de holder på med? Hva med de som har slanka seg uten Ozempic og slankeoperasjon, tør du å høre på de?
Lol. Du blir downvota fordi du kommer med den ubehagelige sannheten. At folk ikke kan bare lære seg det at å gå ned i vekt krever disiplin og skikkelig innsats. Det er jo akkurat det samme for en person som er slankeoperert. Endrer de ikke livsstilen så står de der med skjegget i postkassa 10 år senere igjen.
*disiplin og skikkelig innsats eller kontinuerlig pille kur
Bryr meg fint lite om å bli downvoted, sannheten svir vel litt for mye for enkelte. Jeg sa heller ikke at dette var fast for alle på ozempic bare at det er en teoretisk mulighet
Bare syns det er morsomt å få bekreftet hvor utrolig barnslig slike folk er...
medisinene refuserer matlysten hvis jrg husker riktig. Jeg tenker at hvis overvektige uten diabetes vil ha den så kunne de betalt selv, eller endret livsstilen
Men det ville jo bare løst problemet og ikke gjort at vi kunne behandlet sykdommer /s
Du kan ikke ta det for gitt, det som koster samfunnet latterlig mye er pensjon og sykehjemsplasser. Feite folk blir uhyre sjelden over 90 år. Ditto røykere. At folk rekker å være pensjonert i over 20 år er svindyrt.
Nettopp. Fedme medfører enorme helseplager og likeså utgifter for helsevesenet. Forebyggende arbeid vil spare både lidelse og penger. For mange er fedme noe som må kureres og det er direkte inhumant å sette seg på sin høye hest og forlange at folk bare skal trene mer og spise mindre.
Men om man ikke kombinerer vektnedgang med å trenge og spise bedre, så får man marginal helsegevinst uansett. Helseproblemer ved overvekt kommer ikke kun fra vekten alene men fra livsstilen
Terskelen for å holde seg aktiv blir lavere i tråd med vekten. Ei smellfeit blære vil ha større vansker med å motivere seg for å trene, ganske enkelt fordi å flytte på et fleskeberg er vanskeligere enn en gjennomsnittlig kropp. Forlenget reduksjon av apetitt medfører en endring i matvaner. Bare fordi en slutter på apetittsvekkende medisin betyr ikke det at en umiddelbart behøver to Grandiosa til frokost. Selv om noen faller av vogna og ned i flesketrauet betyr ikke at den totale samfunnsgevinsten av utbredt fedmereduksjon blant befolkningen ikke lønner seg. Jeg mener kostnaden knyttet til fedme, for individer og samfunnet som helhet, er for høy til at vi skal forhåndsdømme de overvektige som late og grådige, og nekte dem tilgjengelige hjelpemidler for vektreduksjon.
Er overvektig, definitivt på grunn av latskap. Nei man kan gå ned i vekt før man begynner å trene ved å redusere matinntak, og det går rimelig raskt dersom man er veldig overvektig til å begynne med
Jepp. Og det er sjelden folk som sliter med overvekt som gulper opp den "løsningen" (som ikke fungerer i vårt samfunn, statistisk sett).
Den fungerer ikke statistisk sett fordi folk ikke er villige til å legge om livsstilen. En skål med havre og en kopp med proteinpulver holder deg mett lengre enn tre brødskiver med Prim -- og har mye mindre kalorier.
Du kan si hva du vil, men vit at du sitter her å argumenterer mot en av de ytterst få tiltakene som faktisk virker. Du _aner_ ikke hva som går gjennom hodene til folk som sliter med overvekt.
Jeg gjør, da jeg er overvektig (i følge vekta) Jeg ser ikke veldig overvektig ut men fettet mitt gjemmer seg i bukhulen og lårene. Jeg holder på å gå ned nå og jeg vet med meg selv at det er ren latskap og en "ikke bry seg" holdning som har fått meg dit jeg er (igjen). Jeg vet at den eneste løsningen er disiplin og bli intenst bevisst på inntak samt å bruke trening som en regulator
ja jeg vet ass, jeg hadde kreft og overlevde så alle som døde gjorde noe feil, alle tilfeller er helt like og min anekdotiske historie gjelder for alle /s
Ja om du fikk kreft fordi du røyka så gjorde du absolutt noe feil
Nei, jeg har bare gått ned i vekt selv, fra 115 kg i slutten av tenårene. Forbrenninga er så som sp, men det betyr ikke at jeg er dømt til overvekt. Det betyr at jeg trenger mindre karbohydrater enn hva et typisk norsk kosthold har. Grunnen til at tiltakene ikke virker, er at man ikke er villig til å gjøre det som trengs. Hadde det vært noen gener som dømte noen til overvekt, hadde man løst problemene med hungersnød for lenge siden.
Hvis det var så enkelt, hvordan klarte du å komme deg opp til 115 kg i utgangspunktet da? Du har jo tydeligvis slitt selv. Du var der du også. Og når det kommer til hungersnød er ironien her nettopp at fedme/overvekt, samt noen andre helseproblemer, gir en bedre sjanse å overleve. Mange folk spiser naturlig mer enn andre, og legger da på seg ekstra nettopp for å overleve vanskelige tider. Folk er forskjellige. Og kroppene og hodene våre ligger fortsatt noen tusen år bak samfunnet vårt. Det er en grunn til at de færreste klarer å holde unna kg. selv om de skulle klare å gå ned i vekt. Kroppen og hodet ditt vil holde seg stor.
Alle mennesker vil pga av evolusjonen "naturlig" like fett og sukker. Det er ingen grunn til å kaste hendene i været å påstå at man ikke har kontroll over egen vekt! Fordi samfunnet er slik det er så MÅ man faktisk tenke over hva man spiser, og der er kaloritelling en veldig enkel og effektiv metode. Det er kjedelig, men absolutt ikke umulig. Og er man i kaloriunderskudd så går man ned i vekt, selv om man er "genetisk disponert" for overvekt. JA noen har det enklere enn andre, men det finnes ikke det mennesket i verden (men unntak av ekstremt få avvik) som ikke går ned i vekt på et kaloriunderskudd.
Det at noe er fysisk mulig betyr ikke at det alltid vil skje. Det er fysisk mulig å bli Lottomillionær også, men bare noen få blir det. Tror de færreste tenker det er fysisk umulig å gå ned i vekt. Men det er andre faktorer som gjør oss forskjellige, og dermed forskjellige når det kommer til hvor enkelt det er å holde en lav vekt. For å ta noen typiske eksempler: - Noen som har vært gjennom traumer, som bruker mat til å takle følelser, vil ha MYE større vanskeligheter med å gå ned i vekt enn noen som ikke bruker mat til å takle følelser. - Noen som har vokst opp i fattigdom og lært seg å spise masse mens det er mat tilgjengelig, vil også ha det mye vanskeligere å gå ned i vekt enn noen som vokste opp med matsikkerhet. - Kvinner som sliter med PCOS (minst 20 % av kvinner har det) har også som oftest insulinresistens. Det betyr at kroppen ikke klarer å bruke insulinet som produseres, kroppen får ikke nok energi av maten, og man vil aldri føle seg mett, og dermed spise mye mer enn folk flest. - Folk som har gått på strenge slankekurer, ofte fra barndommen av, kan ha et rasert forhold til mat og kropp og dermed ha et vanskeligere utgangspunkt enn "vanlige" folk til å gå ned i vekt. For mange av dem består kostholdet deres av alt eller ingenting. Enten overspiser man til man vil kaste opp, eller så spiser man ingenting fordi man tror man ikke fortjener å spise. Deretter gjentar det seg neste dag. Tenk deg om, hvor mange overvektige ser du rundt deg som kan ha opplevd noe sånt? Noen som la på seg etter at noen døde? Noen som var svært slanke før som nå er overvektige? Noen som hadde svært lite før men som nå har råd til alt, og nå fråtser i mat når de kan? Veldig mange har en bakgrunnshistorie ingen av oss vet om, som gjør deres muligheter for vektnedgang så mye mer vanskelig enn folk som ikke har de samme negative bakgrunnene. Noen får det likevel til, men statistisk sett legger folk på seg igjen. Men av personlig erfaring, samt å ha snakket med mange i lignende situasjoner, er det ekstremt vanlig å ha en vond historie bak seg som gjør vektnedgang vanskelig, av og til nærmest umulig. Enten det er fysisk eller psykisk.
>Hvis det var så enkelt, hvordan klarte du å komme deg opp til 115 kg i utgangspunktet da? Du har jo tydeligvis slitt selv. Du var der du også. Enkel forklaring: Jeg har ikke forbrenning til å spise meg mett på brød og pasta. Jeg spiser i stedet mindre prosessert mat, og ligger ikke på sofaen og ser på Netflix-serier fire timer i strekk hver dag. Sånn er det å ha en lite dynamisk forbrenning. >Og når det kommer til hungersnød er ironien her nettopp at fedme/overvekt, samt noen andre helseproblemer, gir en bedre sjanse å overleve. Mange folk spiser naturlig mer enn andre, og legger da på seg ekstra nettopp for å overleve vanskelige tider. Folk er forskjellige. Og kroppene og hodene våre ligger fortsatt noen tusen år bak samfunnet vårt. Hvis man spiser naturlig mer enn andre, så lører man seg opp om hva maten inneholder. >Det er en grunn til at de færreste klarer å holde unna kg. selv om de skulle klare å gå ned i vekt. Kroppen og hodet ditt vil holde seg stor. Det er flere grunner: * Man har ikke funnet en idrett man liker. Skal man løpe hver dag når man hater dette, får man ikke til en livsstilendring. I stedet kan man prøve klatring, sykling m.m. Jeg trener kun på treningssenter fordi jeg er et naturtalent i styrke. Hadde jeg ikke vært det, hadde jeg heller brukt tiden på annen idrett * Folk kutter ikke ut brød og pasta. Man spiser brød fordi brød som ikke har ligget 12 timer i en matboks smaker veldig godt – ikke fordi det er sunt * Man vet ikke hvor man skal lete etter gode råd, og bruker utdaterte kostholdsråd fra heimkunnskapstimene på barneskole. De samme heimkunnskapstimene som sa maks ett egg i uka og at man ikke kunne få for mye grovbrød * Man tror at når man er kvitt kiloene, så kan man gå tilbake til gamle uvaner. Sånn fungerer det ikke * Man klarer ikke å regulere porsjonsstørrelser. Enkelte tror at de trenger å spise til de er stappmette hvert måltid. Man trenger ikke å spise mer enn at man ikke er sulten At overvekt øker i samfunnet, viser at man ikke kan skylde på gener.
Du snakker om at hodene og kroppene våres ligger noen tusen år bak samfunnet, men er det ikke kostholdet som er helt på rævkjør og ligger noen tusen år foran? FY faen så jævla mye ultraprosessert "sunn-vasket" piss som er i butikkene. Alt er low fat, no sugar, zero carb, og enda blir vi bare feitere og feitere. Eg gikk fra alt dette low fat pisset, til ekte smør, biff, seter rømme, ekte majones, lammekjøttdeig med mer, og eg raste faen meg ned i vekt uten å telle en eneste kalori. Eg synes man bør rette pekefingen mot det dritet som er i butikken og hvordan matvareindustriet gir faen i hvor feit du blir, de tjener bare enda mer på low-fat zero carb pisset sitt. Du blir jo ikke mett og velfungerende med det kostholdet, du koser deg derimot med lavgradsinflammasjon i kroppen, som gjør at du føler deg litt syk, hele tiden. Så da kjører du på med mer drittmat for å dempe ubehaget.
Dette + stillesitting i hverdagen. Vi kan gjøre jævlig mye mer for å øke fysisk aktivitet i samfunnet utover å legge alt ansvaret over på enkeltpersonen. Gjør det enklere å komme i gang med noe organisert idrett/fysisk aktivitet, gjerne med andre overvektige, det er grusomt vanskelig for en overvektig person å dra alene på treningssenter etter jobb. Et godt sosialt treningsmiljø er fullstendig avgjørende for motivasjonen til mange. Gjør det enklere å velge vekk bilen i hverdagen. Å gå fra å skyve alt ansvaret over på enkeltindividet og be dem dra seg på treningssenter alene til å proppe folk fylle av sprøyter er ganske sinnssykt.
>Du aner ikke hva som går gjennom hodene til folk som sliter med overvekt. >Nei, jeg har bare gått ned i vekt selv, fra 115 kg i slutten av tenårene. >Hvis det var så enkelt, hvordan klarte du å komme deg opp til 115 kg i utgangspunktet da? Snakk om å flytte målstengene og diskvalifisere alle som ikke 100% enige med dere om at mennesker må gå på sprøyter for å holde en sunn og normal vekt.. Dette er ikke for å bagatellisere fedme eller hvor vanskelig det er å endre livsstil, men den ubehagelige sannheten er jo at fedme er en livsstilssykdom tilnærmet alle kan bli kvitt med kosthold og fysisk aktivitet. Problemet er jo hvor vanskelig dette er for mange i dagens samfunn, og dette er et strukturelt problem vi bør ta tak i. Jeg synes ikke noe om at alt ansvaret skyves over på enkeltindividet, men synes heller ikke noe om at piller og sprøyter skal bli et substitutt for å ta tak i de underliggende årsakene bak sykdommer som depresjon og fedme.
Tjukkaser må ta seg sammen. Har selv observert en sammenheng mellom at de spiser mye og deres vekt. Hva med å spise halvparten og trene dobbelt så mye. Kan ikke være så vanskelig.
Si at det er sant. Vil du heller være dømmende, moraliserende og betale for deres helseproblemer, eller betale mindre og leve i et sunnere samfunn?
Å betale for Ozempic på blå resept er svindyrt for samfunnet. Staten tjente 2,9 milliarder på sukkeravgiften i fjor, som delvis betaler for hva overvekt koster samfunnet direkte. Store deler av de indirekte kostnadene overvekt medfører er tapt fortjeneste. Her kan man rett og slett gjøre det vanskeligere å få trygd eller sykemelding for visse lidelser, og gjøre det lettere å si opp folk som bruker egenmeldingsdager som fridager. Jeg er ikke i mot slankemedisiner, men er for at den som bruker medisinene til dette betaler selv.
Ozempic er det eneste medikamentet som rett ut av boksen fører til 10-20% vekttap med omtrent null bivirkninger. Det er *ekstremt* effektivt og har revolusjonert vekttap. Vi er rett og slett i et paradigmeskifte. Overvekt er svindyrt for samfunnet. Sukkeravgift vil aldri føre til at folk i vesten ikke blir fete - vi har et samfunn bygget på stress og usunnhet som ideal. Det er ganske transhumanistisk at alle med BMI over 25 bruker medisiner som påvirker metthetssignalene i kroppen, men jeg er ikke overrasket om vi er på vei dit.
Å bruke Ozempic utelukkende til vektnedgang er å behandle symptomet, ikke problemet. Jeg vet at mennekser med for høy BMI er drit lei av å høre "sunnhetsguruene" preke om trim og sunn kost. Men vet du hva? Jeg fikk en vekker for snart 2 år siden, og har gått ned 30kg utelukkende med trening og endring av kosthold. Ikke dramatiske greier, men forsøker å gå 10.000 skritt hver dag og har kuttet ut godterier og snacks.
Å bruke Ozempic for vektnedgang er bedre enn alle andre medisinske løsninger for vektnedgang (kirurgi, farligere farmasøytiske midler). Det er kult at du gikk ned i vekt - det har jeg også gjort - men ikke alle får det til. Og de trenger hjelp. Det er også sånn at hvis du veier 130kg og har artrose i begge knærne, så har du *store* begrensninger på trening. Du kan spise mindre, men hvis du alltid er sulten er det mye, mye vanskeligere.
>Ozempic er det eneste medikamentet som rett ut av boksen fører til 10-20% vekttap med omtrent null bivirkninger. Det vet vi ikke enda. Føler dette preparatet er som å sette på en plasterlapp i stedet for å behandle rot-årsaken til problemet. >Det er *ekstremt* effektivt og har revolusjonert vekttap. Vi er rett og slett i et paradigmeskifte. Både Barbie-dop, DNP og anabole steroider revolusjonerte også vekttap. Er det bioidentisk testosteron, har det også få bivirkninger. Klomifen og HCG kan også brukes til vekttap gjennom å øke testosteronnivåene i kroppen. Ufattelig mange preparater kan føre til vekttap. >Overvekt er svindyrt for samfunnet. Sukkeravgift vil aldri føre til at folk i vesten ikke blir fete - vi har et samfunn bygget på stress og usunnhet som ideal. Vi er blant de som jobber minst i Europa, og usunn mat er blitt billig fordi det selges med tap i butikkene. Går man 30 år tilbake i tid, hadde man ikke råd til pizza hver dag, f.eks. >Det er ganske transhumanistisk at alle med BMI over 25 bruker medisiner som påvirker metthetssignalene i kroppen, men jeg er ikke overrasket om vi er på vei dit. Metthetssignalene påvirkes av hva du spiser like mye som hvor mye. Du blir mettere av to epler og en boks tunfisk som til sammen er 300 kalorier enn av en croissant som er 300 kalorier. Kanskje må man også belage seg på å ikke spise til man er stappmett, men til man ikke lenger er sulten -- tatt i betraktning at metthetssignaler er individuelle. Det finnes knapt overvekt hos Amish-folket, 7. dags-adventistene eller Massai-folket, f.eks. De spiser minimalt med prosessert mat.
Det Ozempic har vist er at folk opplever sult forskjellig. Noen mennesker er sultne mye lenger og til større grad enn andre. Ozempic endrer livene til mange av disse menneskene og gir dem mer normal helse. Jeg synes det er helt OK.
Kan jeg være dømmende, moraliserende og så på toppen av det be dem betale for medisinen selv? Isåfall hadde jeg valgt det.
Du kødder eller? Er det for mye å forlange at grovt overvektige ikke kjøper for mye sjokolade? Kan vi konkludere med at sure feite nordmenn er i flertall på reddit?
Er det for mye å forlange at heroinbrukere slutter å sprøyte gift i armen?
Godteri er ikke heroin.
Sjokolade er jo heroin, bra sammenligning.
Sukker er avhengighetsskapende, så kan fint sammenlignes med heroin.
Heroin er ett av de mest avhengighetsskapende stoffene som finnes. Mye mer enn sukker. Det er mye lettere å gå ned i vekt enn å slutte med heroin.
Noe av problemet er at hjernen er koblet slik at det føles bedre å spise fett og sukker enn fiber og protein. Da er det lettere å velge det som er godt enn det som er sunt, og man må aktivt velge bort det som er usunt. Mange klarer det, andre klarer det ikke. Jo lenger man kommer forbi skillet mellom "et par kilo for mye" og "tjukk", jo lenger blir dørstokkmila, dvs den motivasjonen man må opparbeide for å gjøre noe med det. Da er det liten hjelp i nedlatende kommentarer som "ikke kjøp så mye sjokolade". Ozempic og Wegovy bryter den onde sirkelen ved å direkte påvirke apetitten. De får ikke fettet til å smelte av kroppen, men reduserer sultfølelse og søtsug, slik at det blir lettere å ta sunne valg.
Joda flott medisin men de som fortsetter å kjøpe sukker og nekter å gå 10k skritt om dagen har jeg ikke sympati for.
Mulig det, men rasjonelt sett så gir det jo mening å behandle fedme heller enn hjerteinfarkt, nok mye billigere, og om vi skulle sortert sjokoladespiserne fra tofuspiserne mtp. behandling, hadde vi fått et byråkratimareritt.
Idk er bare lei av at folk skal syns synd på folk som ikke gidder gjøre de små tiltakene som skal til. Spis mindre og gå 45-60 minutter om dagen det kunne ikke vært mindre komplisert.
Enig!
Syns ikke synd på dem heller, egentlig, men det fakturerer ikke så mye inn her for meg, hvis Ozempic hjelper på folkehelsa så er det ikke spesielt viktig for meg om det er juks
Okay, sa jeg at det var juks?
For enkelte er belastningen ved å gå 10.000 skritt på en dag så stor at de blir sengeliggende dagen etter. Da tror jeg nytteeffekten blir liten.
Jada enda en dust som kommer med ekstreme eksempler, da får de tjukkasene med dårlig knær begynne med færre skritt eller takle litt sterkere sult. Vektøkning/reduksjon er latterlig enkelt både på papiret og i praksis.
Ansvar for egen helse?! Pføy!!
Minus 6 for shaming av dårlig impuls kontroll for en kjerring tid å leve i lol..
Mange sure fettberg på reddit.
Mange hudplaneter i vår lille galakse.
Det er vel noe som tyder på at det ikke nødvendigvis er farlig i seg selv å være overvektig, det er å leve livsstiler som ofte fører til overvekt som er farlig.
Samfunnet ville spart uante helsekostnader om folk ikke spiste for mye og var sukkernarkomane.
Det kan man jo egentlig si om alle samfunnsproblem, hvis alle spiste sunt og alle oppførte seg fint så hadde vi spart milliarder.
5-9% av folk som bruker Ozempic får oppkast. 15-20% opplever kvalme Samfunnet ville fått helt latterlige helsekostnader om 5-9% av befolkningen begynte å kaste opp på dagen fordi vi la det i drikkevannet. Jeg vet det er litt "på nesen", men vi må slutte å behandle medisiner som om de ikke har potensiale for alvorlige bivirkninger.
"Samfunnet ville fått helt latterlige helsekostnader om 5-9% av befolkningen begynte å kaste opp på dagen fordi vi la det i drikkevannet." Nei. "Oppkast" av Ozempic er i de aller fleste tilfeller selvbegrensende oppgulp fordi magesekken ikke ville ha mer påfyll. "Oppkast" dekker mange forskjellige situasjoner. Selvfølgelig har Ozempic potensiale for bivirkninger, noen veldig få av dem alvorlig. Det er bare helt sinnsvakt sjeldent at de er alvorlige. Det er ingen lege i verden som mener at medisiner ikke er bivirkninger. Men mannen i gata må slutte å være så jævla redd for medikamentell behandling imo.
"Oppgulp" er vel "sure oppstøt" i de fleste tilfeller i en beskrivelse av bi-effekter. Bør fortsatt ikke gi en behandling til folk uten testing, å slenge det i drikkevannet bare fordi vi ikke vil at folk skal bli overvektige er ikke noe som vil spare samfunnet penger. Ferdig sak.
Nei, det er ikke det samme.
Men de sier jo at det er mangel på medisin som er årsaken.
> Dette har gjort at kostnadene til staten har eksplodert Trengte mer ozempic forrige uke, fikk en annen type, vanlig pris er rundt 4000 for 1 pakken, denne kostet nesten _7000kr_. Greit at vi som trenger ozempic faktisk får det når vi trenger, hvert lange tider med store mangel i MANGE apoteker. Ikke gøy å måtte gå inne 3-4 steder for 1 pakke.
>de som faktisk trenger produktet. Forstår ikke helt denne logikken. Ozempic er ikke livsviktig medisin for en diabetiker, *insulin* er livsviktig medisin for en diabetiker. Bare fordi stoffet semaglutid har vist seg å være et veldig effektivt legemiddel mot diabetes så betyr ikke dette at dette skal være per definisjon øremerket diabetikere. Det gir fullstendig mening å skrive ut et slankemiddel til folk som er farlig overvektige også.
Skjønner ikke hvorfor man skal ha Ozempic på hvit resept når man har Wegovy, som er for overvekt. Og som har eksakt samme virkemiddel som Ozempic.
Pris?
Rundt 36k i året dersom man går på full dose.
Jeg mente at ozempic er vel billigere på hvit resept enn wegovy?
Ozempic har lavere maksdose enn Wegovy, så full dose på Ozempic er jo sånn sett billigere. Men ja, jeg tror det er noe lavere pris på Ozempic, men jeg *tror* ikke det er en nevnverdig stor forskjell. :)
Jeg synes det er litt tøysete at alle skal ha det som er mest nytt og trendy. Victoza/Liraglutid er nå like bra for diabetikere og har vært brukt i mange år. Ikke godkjent for fedme, men hvis det er leveringsproblemer på Ozempic, er det ikke noe problem å skifte. Føler hele denne greia er et resultat av av folk hiver seg på en hype. Diabetikerne kan få like god behanding av tilsvarende legemidler som ikke er trendy.
Liraglutid er betydelig dårligere enn semaglutid på omtrent alle fronter. Semaglutid er omtrent 50% mer effektivt enn liraglutid mtp. Hba1c, og veldig mye enklere å forholde seg til.
Wegovy er vel enda vanskeligere å få tak i, fordi de prioriterer å produsere diabetesmedisinen Ozempic?
Jeg har aldri hatt problemer med å få tak i Wegovy. Samboeren min derimot, som har Ozempic pga diabetes har slitt veldig med å få tak i det de siste 4-5 månedene. Dette er i Oslo, vet ikke hvordan det er i resten av landet.
Gjett hvordan det regnestykket kommer til å endre seg nå som alle som tok Ozempic, skal over på Wegovy.
Til det positive for de som har diabetes?
GP sa at de lett får tak i Wegovy; mine penger sier at det kommer til å endre seg. Fordi at når man klemmer på én del av en ballong som er for stor, tyter det ut må motsatt side.
Får du det fra fastlegen din eller på andre måter?
Fra fastlege på hvit resept.
Wegovy har hatt stabil leveranse siden det kom på markedet mens Ozempic har hatt ustabil leveranse i noen år nå.
Synd at noens snarvei til vektnedgang skal gå ut over helsetilbudet til diabetikere.
Ozempic skrives ikke lenger ut for vektnedgang, kun Wegovy. Dette ble gjort for å sørge for at diabetikere alltid skulle ha tilgang på egne lagre med medisin.
Snarveien til vektnedgang gjør at flere unngår diabetes. Gis hovedsakelig til folk på type 2 som antagelivis fikk det gjennom usunn livstil.
Synd at fastlegene sørget for dette, ja. Det er jo ikke som om man bare får hentet seg reseptbelagte legemidler på apoteket bare fordi man vil.
Det er en godkjent medisin for vektreduksjon kis, Viagra var hjertemedisin først det også. Synd at noens snarvei til hard pikk skal gå ut over helsetilbudet til hjertefolk.
Viagra bedrer blodsirkulasjonen. Denne er dårligere i eldre menn enn hos yngre, og derfor tar det lengre tid til hard pikk. Dette er noe annet enn Ozempic på statens regning når det er medisinmangel og man ikke har diabetes.
Jeg bruker blodtrykksmedisin mot min migrene, som har gjort at jeg knapt har hatt migrene de siste fem årene. Jeg har absolutt ikke høy blodtrykk. Det er mange andre eksempler også, feks har jeg en venninne som har brukt en veldig lav dose antidepressiva mot kvalme. Katten min fikk også samme behandling da han hadde nyresvikt og dårlig matlyst. Overvekt og fedme fører til sykdom og koster samfunnet masse penger hvert år. Forstår ikke hvorfor det er så feil at de får ta i bruk en medisin som fungerer?
Du har ikke valgt å få migrene slik de fleste overvektige velger å få overvekt.
Men de får jo wegovy, dette handler om de som har "feil" diabetes, eller har jeg misforstått?
Enten medisinen brukes mot overvekt eller mot diabetes, så fungerer medisinen på den måten at den hjelper folk som ikke klarer det selv med å redusere matinntaket til et nivå kroppen tåler. Noen av de som lider av overspising er "bare" feite, og noen har i tillegg problemer med blodsukkeret. Hvis medisinen er en snarvei til vektnedgang, så er den også en snarvei til å håndtere diabetes.
Det blir et spørsmål om prioritering. Prioriterer vi den som ikke klarer å la potetgullposen ligge igjen i butikkhylla like høyt som den som risikerer å få syreforgiftning?
Begge de to personene trenger medisin fordi de uten den ikke klarer å "la potetgullposen ligge igjen i butikkhylla". Syreforgiftning er ikke en relevant risiko for de som har en diabetes som kan behandles med Ozempic, men det er klart at konsekvensene av overspisingen er større for de med diabetes enn for de som "bare" er feite. Jeg er helt enig i at ved mangel på medisin så bør de med diabetes prioriteres foran de uten diabetes.
Det finnes ørten typer diabetes medisiner med godt over 100 forskjellige preparater. Det at ozempic er livsviktig for diabetikere og at de MÅ ha den medisinen er en sannhet med store modifikasjoner. De aller fleste type 2 diabetikere vil klare seg med metformin og et annet preparat (f.eks en SGLT-2 hemmer). Kan det være at diabetikere selv også vil ha ozempic av samme grunn som ikke diabetikere?
Er det ikke dette Statens legemiddelverk med sine 359 ansatte er der for å holde orden på? Hvorfor klage på legene når vi har ett tilsynsorgan.
Jeg lurer: Har noen tenkt på hvordan mindre overvekt i samfunnet sparer staten for kostnader? Man skulle tro det er mye å vinne på å redusere overvekt (ved å feks ha god tilgang på slankemedisin), da vi har enorme utgifter med helseplagene overvekt fører med seg? Er ikke dette vinn-vinn?
Ende bedre å bare øke avgiften på usunn mat, så ingen har råd til å være overvektig.
Er så sinnssykt mange ting vi kan gjøre som samfunn for å gjøre det enklere å spise sunnere og holde seg fysisk aktiv, men vi har heller skjøvet hele ansvaret over på enkeltindividet. Du skal liksom bare dra den feite ræva di på treningsstudio mutters alene, når vi kunne gjort det *mye* enklere å skape sosiale og motiverende miljøer for folk til å drive med idrett og fysisk aktivitet sammen. Og nå skal vi proppe folk fulle av sprøyter fremfor å ta et skikkelig tak for å skape slike miljøer? Jeg mener mange av de strukturelle årsakene til fedme, også er de samme strukturelle årsakene bak depresjon, ofte henger de to også sammen. Hva med å ta dette seriøst fremfor å proppe folk fulle av piller og sprøyter som førstelinjebehandling og substitutt for de strukturelle endringene vi trenger som samfunn?
Fordi løsningene du foreslår - som jeg er helt enig med - krever tvang for å implementeres. Folk er ikke villige til å gi slipp på autonomi dersom det gir best behandlingseffekt. Det er forståelig fra individets perspektiv, men ikke fra samfunnets. En kan jo stille spørsmål ved hvorfor det er skoletvang og krav om mat&helse for barn, men ingen pålagt etterutdanning dersom kunnskapen og dannelsen åpenbart er fullstendig fraværende i voksen alder.
Jeg snakker om relativt enkle tiltak for å skape gode, aktive og sosiale miljøer for voksne, ikke tvang. Jeg tror ingen ønsker å være ensomme, deprimerte eller overvektige, men for mange blir barrieren alt for stor fordi du som voksen forventes å ordne alt selv. Vi har en relativt god sosial infrastruktur for dette når det kommer til barn og ungdom, men så fort du blir voksen kastes man ut i en ganske brutal individualisme hvor du må finne ut av alt dette på egenhånd. Dette resulterer i et mangelfullt, egenorganisert tilbud som blir veldig dominert av de sterkeste og mest ressurssterke, noe som igjen kan virke avskrekkende og lite inkluderende for de som har havnet i en situasjon hvor de ikke føler seg spesielt sterke. Jeg tror ikke dette nødvendigvis vil kreve en så veldig aktiv hånd fra myndighetene engang, det finnes mange frivillige som sikkert ville ha bidratt her dersom de fikk ressursene og fasilitetene til det, men det må være myndighetene som bygger idrettshaller og fasiliteter før de finner frivillige til å drifte dem, ikke frivillige som må trygle om penger til en idrettshall når etterspørselen fra de sterke og ressurssterke blir stor nok. Vi kunne fått mange flere i aktivitet og ut av depresjon og ensomhet dersom vi bygde infrastrukturen for det og gjorde tiltak for å promotere og gjøre veien dit enklest mulig for de som vil prøve. Slik det fungerer i dag har vi mer eller mindre overlatt det til markedskreftene, myndighetene kommer slepende på etterskudd med en liten slant penger når etterspørselen blir stor nok, men hvem er det som står for etterspørselen etter en idrett eller et treningstilbud som ikke finnes engang? Det er jo kun de aller mest motiverte og ressurssterke som allerede har en veldig sterk driv og klar idé om hva de liker å gjøre. For en voksen og litt retningsløs person som kanskje har det litt tungt mentalt er barrieren alt for stor for å prøve noe. Jeg er selv en ganske dreven og ressurssterk person som har vært heldig med foreldre som har introdusert meg for diverse idretter i barndommen, men selv jeg slet med å finne noe i Oslo. Ting er vanskelig å finne, ofte stappfullt og/eller svindyrt, og dersom jeg ikke visste hva jeg så etter og hadde mye erfaring med det fra før ville jeg nok aldri ha klart å komme i gang. Jeg var faktisk avhengig av eksisterende nettverk for å finne det jeg så etter. Vi har en epidemi av fedme og ensomhet men myndighetene gjør tilnærmet ingenting for å skape sosiale og aktive arenaer *for voksne* som ville forebygget dette, det er så vidt de bidrar med noen midler når de ivrigste først står og klorer på døra.
Vi blir ikke et bedre samfunn før folk finner ut av at "jeg er ansvarlig for meg." Et velfungerende samfunn fungerer ved at folk spør seg hva de kan tilby samfunnet, ikke hva samfunnet kan tilby dem. Fullt mulig å trene uten å gå inn dørene på et treningsstudio. Og det er mye aktiviteter i samfunnet som gir deg fysisk aktivitet, som ikke koster så mye heller. Det kan være så enkelt som å gå av bussen noen stopp tidligere. Og ellers finnes det mange miljøer for folk som tilbyr forskjellige typer av fysisk fostring. Det er ikke noe vi trenger skape - det er der. Jeg skal være enig i at om flere hadde deltatt i litt mer fysiske aktiviteter, hadde den generelle psyken forbedret seg også. Men problemet er ofte at det er vanskelig å få de som trenger det mest til å delta.
Det er absolutt billigere å bruke x kroner på forebyggende medisiner, kontra 100*x på selve sykdommen. Diabetes (både type 1 og 2) er jo en av de dyreste sykdommene finnes. Slag, hjerteinfarkt, nyresvikt, blindhet, infeksjoner, amputasjoner, osv. Er du riktig uheldig så havner du i en situasjon der du mer eller mindre bor på sykehuset de siste årene av livet ditt. Er du i risikogruppen for diabetes type 2, og denne medisinen kan fikse problemet, så er det en god investering. Det er gjerne folk som har prøvd å forbedre kosthold, trening/aktivitetsnivå, osv.
Kunne jo spart seg en del tusen selv om de ikke spiste kaloriene til naboen i tillegg til sin egen, men er jo lettere å ikke endre seg selv og bruke "medisin".
mye billigere å bare ha selvdisiplin
Du må ikke si sånt, du må tenke over følelsene til de som ikke kan ha selvdisiplin på grunn av
I utgangspunktet Enig, men realiteten er at folk er ikke perfekte. Vi må forholde oss til fakta, ikke en ønskesituasjon der folk er rasjonelle, friske og tar optimale valg hele tiden.
Dette er feil medisin (pun intended) på problemet. I stedet for å straffe alle diabetikere bør man ta de legene som misbruker systemet.
Nå har vel den godkjenning som medisin til vektreduksjon også, så vet ikke om legene gjorde noe direkte galt. Men man vil nok ende opp med å dele det i to forskjellige medisiner med samme virkestoff. Også blir man mer restriktive på å bruke den til vektnedgang
Det er jo det man allerede gjør. Men en god del får diabetes-medisinen i stedet for vektreduksjon-medisinen.
Nei, er jo et skjønnsspørsmål, så ikke noe direkte galt. Derimot er det klart at helsemyndighetene mener det er et overbruk, altså at de mener legene bruker dårlig skjønn.
Legene gir medisinfaglige vurderinger, de er ikke samfunnsøkonomer.
Det er en overforenkling, samfunnsøkonomiske vurderinger er viktig for mye av jobben, endel av dette er jo dog ordnet i praksis med retningslinjer og regelverk, som legene her har ignorert.
Staten sov i timen og lot lagrene gå tomme før de gjorde tiltak. Medisinfaget utvikler seg ofte raskere enn byråkratiet. Legene kan ikke gjøre jobben sin hvis byråkratene detaljstyre. Legene gjør noen ganger faglige vurderinger om å bryte med gjeldende rettningslinjer. Det er opp til staten å få byråkratiet til å gå fortere i situasjoner som nå.
Medisinskfaglige vurderinger er også knyttet til økonomi. Det er lovfestet at fastleger tar hensyn til det.
I stedet for å gjøre noe med kostholdet vårt og maten vi spiser på samfunnsnivå, la oss fortsette å tjene latterlig med penger på å utnytte folks dårlige kunnskap og evne til å lage sunn og mettende mat hjemme. La oss prise avhengighetsskapende ferdigmat med haugevis av tilsetningsstoffer lavt, slik at folk heller velger dette over rene, hele matvarer. Ja, vi kan jo bare gi dem Ozempic når de blir for feite! *\*ler hele veien til banken i kapitalisme\**
Forstår hvor du vil hen, men å trekke frem "kapitalisme" blir litt for dumt. Det vanner bare ut diskusjonen til å handle om noe helt annet, og det Per legger i kapitalisme er ikke det samme som Kari legger i det samme ordet. Akkurat som det en én ond kraft som henger over verden og styrer samfunn etter samfunn slik at hvem egentlig tjener på det? Kapitalisme? Ola?
At vi som samfunn behandler depresjon med piller og overvekt med sprøyter fremfor å gjøre sårt trengte strukturelle endringer på samfunnsnivå har så absolutt med kapitalisme å gjøre. Her undervurderer du hvor stor innflytelse legemiddelindustrien har på politikere, leger og samfunnet som helhet. Det er en skam hvor mye vi skyver ansvaret over på enkeltindividet når de feiler med å fungere i et samfunn som gjør det unødvendig vanskelig å ha et sunt og meningsfylt liv. Giftig individualisme har alltid vært kapitalismens beste venn.
Det å legge skylden på samfunnet blir for dumt, man kan alltids gjøre noe selv uansett hvor langt det har gått. Det som er en skam er at samfunnet lar enkelte, her deg, skyve ansvaret over på andre enn de det gjelder. Du må ta vare på deg selv, for ingen andre gjør det for deg. Din krig mot kapitalismen orker jeg ikke melde meg på da det virker som du er låst inne i en eller annen ideologi, ei har det noe med trådens innhold å gjøre.
Oi, høres ut som om du har hørt for mye på kommunistiske konspirasjonsteorier. Det er ikke noen hemmelighet at kapitalisme som system driver enkeltpersoner og bedrifter til å søke maksimal profitt innenfor lovens rammer. Når det kommer til matsystemet vårt er det ekstremt mye som er tillatt, selv om Norge langt i fra er verst i klassen. Man har veldig mange aktører i et system, som alle bare gjør jobben sin (tjene mest mulig penger) uten at noen har eller tar et moralsk ansvar for helheten. Derfor er drittmat billig, fordi det er laget av dritt som er billig å produsere. :) Vi kunne regulert det, men per nå er det ikke tilfelle. Ingen tar ansvar hvis det ikke er påkrevet, og det koster dem noe. Poenget mitt er at store og mektige bedrifter tjener mye penger på at systemet fortsetter med status quo, og det at de nå kan tjene enda mer på slankemedisiner gjør det ikke noe mer sannsynlig at vi får bukt med rotårsaken til mye av uhelsen og fedmen i samfunnet - nemlig kostholdet og drittmaten.
Er drittmat billig? Tror de færreste spiser first price frossenpizza. Er åpen for å bli motbevist her altså
First Price frossenpizza er ikke drittmaten jeg sikter til. Billig er også relativt. Billig for produsenten, derfor får vi ikke særlig mye valg som forbruker, uavhengig av hva prisen blir i butikk. [https://snl.no/ultraprosessert\_mat](https://snl.no/ultraprosessert_mat) Vær så god. :)
Poenget er at sunn, lettvint mat er veldig billig å lage i Norge. 50kr middagen er fortsatt fint mulig
Folk flest vil heller velge å kjøpe noe ferdig enn å gjøre all jobben med planlegging, handling, matlaging og så til slutt få spise. Da burde ferdigmaten være hel, sunn og næringsrik.
Dersom en enkelt pastarett eller fisk og kokte poteter krever jobb med planlegging og matlaging så er man i grenseland til å trene kommunal verge.
Beskriver bare realiteten for mange, og noe som er et samfunnsproblem.
Jeg har mer troen på å gi incentiver til sunn mat og å skatte hurtigmat tyngre enn å gjøre den «sunn».
Du får bare fortsette å peke fingre, så har du alltid en stråmann. Ikke helt enig i at drittmaten du sikter til er så billig heller, du får spist mye bedre og rimeligere om du lager maten selv. Problemet er latskap både når det kommer til trening og ernæring
>Ikke helt enig i at drittmaten du sikter til er så billig heller, du får spist mye bedre og rimeligere om du lager maten selv. Enda til gode å finne en billigere og enklere middag laget fra bunnen enn frossenpizza til 50kr, eller en ferdigrett til samme pris.
litt av poenget med mat laget fra bunnen er at den ikke eksisterer før du faktisk har lagd det. Teller du faktisk innhold i maten så får du ikke veldig mye i de ferdigrettene.
Seifilet i blokk fra first price, poteter fra first price, frossen grønnsaksblanding fra first price. Sykt mye mat for mindre enn 50kr. Ikke spesielt mye mer innsats heller. Grytene kan gå i oppvaskmaskinen. Skal man ta argumentet for kalori per kr så kan du også kjøpe en pakke meierismør. Havregryn med melk og frosne bær. Penne med tunfisk og tomatsaus. stekt ris med egg og amerikansk blanding. Alt dette er under 50kr når du tar høyde for næringsinnhold.
Jeg kjøper ikke argumentet om kunnskap og evne. Vi har hatt mat og helse på skolen og alle klarer koke poteter og fisk. Ihjelkokt potet og fisk med halvfrossen amerikansk blanding er mat det også. Øvelse gjør mester. Mennesker evner dette helt fint - problemet er at det ikke straffer seg direkte å være hedonistisk. Det er ikke de som tar den økonomiske støyten.
Å la være å spise er gratis.
Det er klart vi kan løse fedme på individnivå med tvangssultning, men jeg tenker det er greit å ha med litt medmenneskelighet i bildet. Det må dog være lov å stille høyere krav til folk enn det vi gjør i dag, men jeg synes ikke vi skal bikke helt over i forakt ovenfor overvektige. Ikke mist gangsyn
Jeg er nysgjerrig på legenes vurderinger. Gjorde de en kost-nytte-effekt da de skrev ut hvit resept på Ozempic til syklig overvektige? Kanskje de gjorde det. Syklig overvekt i dag betyr hjerteproblemer, sykemelding, uføretrygd, hofteoperasjoner og masse andre *føkkings svindyre greier* noen år fram i tid. Hvis valget står mellom 150.000 i medisiner eller 250.000 i uføretrygd per år, er det et enkelt valg. Så en dyr behandling er ikke nødvendigvis en feilinvestering selv om den koster mye i dag. Her er både legemiddelverket og journalistene ganske slunkne med informasjon om hvilke vurderinger, om noen, som har blitt gjort.
Kan jo starte med å faktisk endre litt på matvanene og trene litt hardere før man begynner med medisiner for noe man kan fikse selv. Da sparer man ikke 100 000,- men 400 000,- i ditt eksempel, men enklere å si at man er syk og trenger medisiner for da er det iallefall "ikke min skyld". At overvekt har blitt normalisert er helt sykt, og den tilnærmingen som nå presenteres som en "quick fix" skulle aldri ha blitt tilbudt til hvermansen.
Kommer ikke til å skje uansett hvor riktig det er. Så merkostnadene for helsevesenet vil oppstå uansett. Ett realistisk utfall må veies mot et annet realistisk utfall, ikke mot en utopisk drømmesituasjon. Ettersom det vil ta lang tid å øke produksjonen av ozempic må diabetikere prioriteres. Men på lengre sikt bør vi ikke utelukke noen virkemidler for å redusere overvekt, alt fra null moms frukt og grønt, sponsede gymmedlemskap til medisiner og kirurgi. Det viktigste er tross alt oppnå å resultater.
Jeg er helt enig. Det får liksom stå uimotsagt at det er uungåelig å spise drittmat i dag. Absolutt alle har hatt mat&helse på barneskolen og vet hvordan man koker fisk og poteter. Ikke er sunn mat dyrt heller. Egg, frossen fisk og poteter, frosne grønnsaker og bær, melk, havregryn. Nesten alt dette kommer i first price variant. Ikke tar det lang tid å lage heller. Det er ikke kjip mat når kroppen har justert seg til annen mat enn spaghetti a la capri. Problemet er at folk mangler viljestyrke i overgangen fra det som basically er narkotika til sunn mat. Så kan man reintrodusere kos i sunne mengder på sikt når man har kontroll. Det finnes selvsagt unntak og psykisk sykdom kan resultere i enkle matløsninger og fedme. Til og med her er løsningen psykoterapi og evt psykofarmaka, men jeg tenker at disse også kan få ozempic ved behov for å fasilitere bedringen av pyskisk helse.
Noen tjener ze big bucks på dette her. Fedme er ikke bra.
Big-Freia er roten til alt vondt!
Nei det er ikke skam at folk som har diabetes skal være de som får medisinen og det alltid skal ligge klart om de trenger det. Vil du ned i vekt, spis sunnere og tren - eller finn deg i være chubby/feit
Hvorfor ikke bare legge om livsstil istedet for å benytte seg av enkle løsninger som kommer med egne bivirkninger? Viser bare at disse tjukke folka faktisk er late