>Får sikkert mye hat her nå for dette. Men håper noen forstår dette også og kjenner seg igjen.
Håper nå ikke det. Jeg syns det er bra du deler. Samtidig er det jo vanskelig å vite hvordan man skal ivareta den balansen mellom aktivitet og hvile!
Som legen sa til meg: «hvis aktiviteten gir deg energi gjør det, hvis ikke så hviler du heller.»
Når jeg skjønte det og min partner skjønte det så tok jeg fri fra alt i 3 uker der min samboer tok over. 2 uker gikk bare til soving og å ligge å se på gamle serier. Uke 3 starter jeg å leke med mine barn igjen og være med min samboer igjen. Nå var mange av de kroppslige symptomene borte eller vesentlig redusert.
Så uke 4 starter jeg med trening igjen (fordi året før fikk jeg ikke trent en eneste gang fordi jeg var så travel). Og det var blytungt i starten men jeg bare ville ta den slosskampen. Så jeg i uke 5 begynte jeg med trening 5 dager i uken også begynte jeg å jobbe med alt som hadde blitt utsatt rundt meg. Opplevde dødsfall og sykdom i familien året før jeg ikke hadde bearbeidet eller gitt tid til fordi jeg rett og slett ikke hadde tid. Så da startet jeg med det.
Derfra gikk det sakte oppover og oppover og mer og mer ting gav energi.
Tja, fått litt hat nå allerede. Men også mange som satt pris på dette og kunne snakke med noe rundt dette.
Alle mine tips og triks vil hjelpe de som har kommet nære å bli utbrent også.
Temaet handler vel mer om at folk blir har blit pushet og presset altfor hardt over lengre tid. tilslutt vil det ta knekken på folk selv om de ser helt ok ut og frisk.
Vi er bokstavligtalt ikke lagd og utviklet for å vokse opp i dagens miljø og abreidstilstander. Vi må ikke glemme at vi er dyr som er avhengig av ikke bare mat og drikke, men familie, det sosiale, få ting til og evnen til å faktisk koble av og nyte det å bare være i live.
Sier jo nesten seg selv når en mann som jobber 4timer dagen kan være like produktiv som en mann som jobber 12timers shift. Ser det ofte på anlegg, Ser noen karer bruke 3 timer på koble av noen slanger og pakke de fint inn så vet du at de har lange dager, da blir man en type zombie som ikke beveger så raskt, bruker den tiden det tar deg å gjøre med å bruke minst mulig energi. Mens menn med korte dager tar det på 10min. Og dette er ikke kødd eller sånn sett.
Ja absolutt. Vi er ikke helt laget for det moderne samfunnet nei. Jeg jobber for meg selv nå, og når jeg begynner å ansatte leker jeg med tanken om enten 4 dagers uke eller 6 timers dager for mine ansatte. Evt en kombo. 6 timers dager også ekstra fridag de månedene med 31 dager f.eks.
Min erfaring med utbrenthet var at det startet med fysiske symptomer i nakke og hode i mange år, som jeg holdt i sjakk med smertestillende. Før jeg til slutt knakk psykisk.
Tok ca. 3 måneder å komme tilbake i tålelig funksjonell form. Tok rundt 18 måneder å føle at normalen var der.
Det jeg lærte av det var å stresse mindre. Alt du tror er superviktig er ikke det. Og du trenger ikke trene 500 timer i året når du har normal karriere osv.
Jeg tror mange inkl. meg selv setter alt for høye krav til alt man skal få til.
Ja absolutt. Min far kjente det i nakke og rygg lenge før han ble dårlig og traff veggen. Det når jeg møtte han på en ukes hytteferie vi fant ut utbrenthet kunne være grunnen når han fortalte om sine erfaringer.
Jeg begynte i ny jobb også bygget jeg hus samtidig der jeg skulle gjøre en del av arbeidet også hadde jeg noen egne prosjekter på siden. Jeg sov seriøst bare 5-6 timer hver natt det året før det smalt. Ingen tid til pauser eller meg selv på noe måte. Vanskelig å få spist skikkelig til og med. Så døde ett familiemedlem brått, ett familiemedlem til av aldersom (mer forventet, men hun var som min bestemor for meg og det falt meg tungt) også ble min mor akutt syk i påsken da jeg endelig skulle få sovet ut og slappet av! I mai/juni skulle jeg inn igjen og jobbe videre med huset for overtakelse. Etter påske de kroppslige symptomene kom for fullt.
De fleste går med dette over tid. Jeg prøver bare å si at mange er likevel ganske langt fra noe vegg, men løper rundt å sier at det er det de har møtt.
Depresjon er f.eks både en grunnlag for å bli utbrent og ett symptom av utbrenthet. Men bare fordi du er deprimert så er man ikke utbrent.
Dette er 2 forskjellig ting.
Depresjon og stress kan før til utbrenthet. Det betyr ikke at man er der, men over tid så vil man komme dit. Så derfor bør man stoppe opp lenge før det skjer.
Dette her blir jo som å si at folk med kreft ikke egentlig har det, og i hvert fall ikke hvis de ble friske etter bare én runde chemo. Og også den der "hvis ikke folk er syk sånn som jeg er syk så tror jeg ikke på dem" da er du faktisk bra uintelligent. Om det er én ting jeg har lært av å få en kronisk sykdom så er det at INGEN utenforstående er i posisjon til å dømme meg for hvordan jeg håndterer min sykdom. Jeg vet jo at en del synes jeg ser helt frisk ut. Men de ser jo ikke alt som kreves i dagesvis både før og etter for å ta den turen ut av døra.
Det er mange måter å bli utbrent på, og det er mange måter å håndtere utbrenthet på. Du skal ikke ha mer enn et absolutt minimum av emosjonell kompetanse for å skjønne det.
Nei det er ikke det samme. Det er en diagnosesom er enkel å skille på vis ett lab resultat. Enten har man det eller ikke.
Å møte veggen har man forhøyet nivåer av kortisol. Det kunne man sjekket for labratorisk, men for at det skal diagnostieres på den måten må man gjøre det titalls ganger over tid på en beroligende rom. Bare det faktum at man er ho legen kan føre til ett forhøyet nivå. Eller st man stresset for å komme dit. Derfor kan man ikke sjekkes for det i praksis og det stilles som en klinisk diagnose.
Jeg prøver å si at når man møter veggen så er man virkelig det man møter. Ikke føler seg sliten og nedfor. Du sliter fysisk å forsette en dag til på samme måte. Du er ved bristepunktet der kroppen har tydelig begynt å si ifra.
Jeg har nå fått mange meldinger som nettopp indikerer at flere legen tar dette ikke alvorlig fordi det er mange som er sliten og energiløs. Nettopp fordi det stilles klinisk så er det delvi basert på skjønn av legen.
Jeg har hatt perioder med slitenhet og energiløshet og tunge tanker og slit. Men ikke slik det var når jeg møtte veggen og utbrenthet.
Da har man det litt mer enn tungt.
Men ikke miforstå meg. Du bør ut i 100% sykemelding FØR du blir utbrent, men det er ikke det samme likevel.
Jeg skriver ikke at det må være likt. Symptomer kan være ganske lang liste her og det er forskjellig. Så av oss to så er det du som fremstår uintelligent nå ved å vri på det jeg skriver.
Også forstår jeg heller ikke hva du snakker om meg at jeg kommenterer om en sykdom jeg ikke har hatt? Først av alt så er det ikke en sykdom. Men rekke symptomer av forhøyet stress over tid.
Det andre er at jeg har faktisk gått igjennom det. Da har jeg også prøvd å hjelpe de som jeg kommet over med det samme. Flere av de, er ikke utbrent. Noen er veldig nære. Men noen er utbrent. De er alle forskjellig, og flere av bør være 100% sykemeldt og alle bør gjøre endringer i livet sitt fordi de har mye som tynger.
Beklager så inderlig mye, men jeg stoler faktisk hakket mer på legen deres enn på din personlige vurdering, lol. Det finnes grader av alle sykdommer, også utbrenthet. Det at du var mer alvorlig utbrent betyr ikke at du kan stå og gatekeepe diagnosen utbrenthet ut ifra din personlige erfaring.
Det er heller ingen som sier at de ikke bør gjøre endringer i livet sitt. Folk som er syke (fysisk og psykisk) må jo det. Utbrenthet er forøvrig en diagnose.
Og dette fører til at vi som faktisk har disse diagnosene ikke blir tatt seriøst. Jeg sliter selv med alvorlig angst og panikkanfall og måtte si opp jobben min pga av dette. Folk rundt meg er av den oppfatningen at det bare er tull og at jeg må ta meg sammen.
>Får sikkert mye hat her nå for dette. Men håper noen forstår dette også og kjenner seg igjen. Håper nå ikke det. Jeg syns det er bra du deler. Samtidig er det jo vanskelig å vite hvordan man skal ivareta den balansen mellom aktivitet og hvile!
Som legen sa til meg: «hvis aktiviteten gir deg energi gjør det, hvis ikke så hviler du heller.» Når jeg skjønte det og min partner skjønte det så tok jeg fri fra alt i 3 uker der min samboer tok over. 2 uker gikk bare til soving og å ligge å se på gamle serier. Uke 3 starter jeg å leke med mine barn igjen og være med min samboer igjen. Nå var mange av de kroppslige symptomene borte eller vesentlig redusert. Så uke 4 starter jeg med trening igjen (fordi året før fikk jeg ikke trent en eneste gang fordi jeg var så travel). Og det var blytungt i starten men jeg bare ville ta den slosskampen. Så jeg i uke 5 begynte jeg med trening 5 dager i uken også begynte jeg å jobbe med alt som hadde blitt utsatt rundt meg. Opplevde dødsfall og sykdom i familien året før jeg ikke hadde bearbeidet eller gitt tid til fordi jeg rett og slett ikke hadde tid. Så da startet jeg med det. Derfra gikk det sakte oppover og oppover og mer og mer ting gav energi.
Lurt! Så bra du får det til! Og så bra du er bedre.
Takk :)
Tja, fått litt hat nå allerede. Men også mange som satt pris på dette og kunne snakke med noe rundt dette. Alle mine tips og triks vil hjelpe de som har kommet nære å bli utbrent også.
Temaet handler vel mer om at folk blir har blit pushet og presset altfor hardt over lengre tid. tilslutt vil det ta knekken på folk selv om de ser helt ok ut og frisk. Vi er bokstavligtalt ikke lagd og utviklet for å vokse opp i dagens miljø og abreidstilstander. Vi må ikke glemme at vi er dyr som er avhengig av ikke bare mat og drikke, men familie, det sosiale, få ting til og evnen til å faktisk koble av og nyte det å bare være i live. Sier jo nesten seg selv når en mann som jobber 4timer dagen kan være like produktiv som en mann som jobber 12timers shift. Ser det ofte på anlegg, Ser noen karer bruke 3 timer på koble av noen slanger og pakke de fint inn så vet du at de har lange dager, da blir man en type zombie som ikke beveger så raskt, bruker den tiden det tar deg å gjøre med å bruke minst mulig energi. Mens menn med korte dager tar det på 10min. Og dette er ikke kødd eller sånn sett.
Ja absolutt. Vi er ikke helt laget for det moderne samfunnet nei. Jeg jobber for meg selv nå, og når jeg begynner å ansatte leker jeg med tanken om enten 4 dagers uke eller 6 timers dager for mine ansatte. Evt en kombo. 6 timers dager også ekstra fridag de månedene med 31 dager f.eks.
Så du var sliten, stresset og deprimert, og måtte være sykemeldt i et år for å komme deg. Så hater du på andre som kjører samme regla? Det er hykleri
Min erfaring med utbrenthet var at det startet med fysiske symptomer i nakke og hode i mange år, som jeg holdt i sjakk med smertestillende. Før jeg til slutt knakk psykisk. Tok ca. 3 måneder å komme tilbake i tålelig funksjonell form. Tok rundt 18 måneder å føle at normalen var der. Det jeg lærte av det var å stresse mindre. Alt du tror er superviktig er ikke det. Og du trenger ikke trene 500 timer i året når du har normal karriere osv. Jeg tror mange inkl. meg selv setter alt for høye krav til alt man skal få til.
Ja absolutt. Min far kjente det i nakke og rygg lenge før han ble dårlig og traff veggen. Det når jeg møtte han på en ukes hytteferie vi fant ut utbrenthet kunne være grunnen når han fortalte om sine erfaringer. Jeg begynte i ny jobb også bygget jeg hus samtidig der jeg skulle gjøre en del av arbeidet også hadde jeg noen egne prosjekter på siden. Jeg sov seriøst bare 5-6 timer hver natt det året før det smalt. Ingen tid til pauser eller meg selv på noe måte. Vanskelig å få spist skikkelig til og med. Så døde ett familiemedlem brått, ett familiemedlem til av aldersom (mer forventet, men hun var som min bestemor for meg og det falt meg tungt) også ble min mor akutt syk i påsken da jeg endelig skulle få sovet ut og slappet av! I mai/juni skulle jeg inn igjen og jobbe videre med huset for overtakelse. Etter påske de kroppslige symptomene kom for fullt.
Det spørs litt i hvilken hastighet du møter veggen.
De fleste går med dette over tid. Jeg prøver bare å si at mange er likevel ganske langt fra noe vegg, men løper rundt å sier at det er det de har møtt. Depresjon er f.eks både en grunnlag for å bli utbrent og ett symptom av utbrenthet. Men bare fordi du er deprimert så er man ikke utbrent. Dette er 2 forskjellig ting. Depresjon og stress kan før til utbrenthet. Det betyr ikke at man er der, men over tid så vil man komme dit. Så derfor bør man stoppe opp lenge før det skjer.
Dette her blir jo som å si at folk med kreft ikke egentlig har det, og i hvert fall ikke hvis de ble friske etter bare én runde chemo. Og også den der "hvis ikke folk er syk sånn som jeg er syk så tror jeg ikke på dem" da er du faktisk bra uintelligent. Om det er én ting jeg har lært av å få en kronisk sykdom så er det at INGEN utenforstående er i posisjon til å dømme meg for hvordan jeg håndterer min sykdom. Jeg vet jo at en del synes jeg ser helt frisk ut. Men de ser jo ikke alt som kreves i dagesvis både før og etter for å ta den turen ut av døra. Det er mange måter å bli utbrent på, og det er mange måter å håndtere utbrenthet på. Du skal ikke ha mer enn et absolutt minimum av emosjonell kompetanse for å skjønne det.
Nei det er ikke det samme. Det er en diagnosesom er enkel å skille på vis ett lab resultat. Enten har man det eller ikke. Å møte veggen har man forhøyet nivåer av kortisol. Det kunne man sjekket for labratorisk, men for at det skal diagnostieres på den måten må man gjøre det titalls ganger over tid på en beroligende rom. Bare det faktum at man er ho legen kan føre til ett forhøyet nivå. Eller st man stresset for å komme dit. Derfor kan man ikke sjekkes for det i praksis og det stilles som en klinisk diagnose. Jeg prøver å si at når man møter veggen så er man virkelig det man møter. Ikke føler seg sliten og nedfor. Du sliter fysisk å forsette en dag til på samme måte. Du er ved bristepunktet der kroppen har tydelig begynt å si ifra. Jeg har nå fått mange meldinger som nettopp indikerer at flere legen tar dette ikke alvorlig fordi det er mange som er sliten og energiløs. Nettopp fordi det stilles klinisk så er det delvi basert på skjønn av legen. Jeg har hatt perioder med slitenhet og energiløshet og tunge tanker og slit. Men ikke slik det var når jeg møtte veggen og utbrenthet. Da har man det litt mer enn tungt. Men ikke miforstå meg. Du bør ut i 100% sykemelding FØR du blir utbrent, men det er ikke det samme likevel.
Jeg skriver ikke at det må være likt. Symptomer kan være ganske lang liste her og det er forskjellig. Så av oss to så er det du som fremstår uintelligent nå ved å vri på det jeg skriver.
Også forstår jeg heller ikke hva du snakker om meg at jeg kommenterer om en sykdom jeg ikke har hatt? Først av alt så er det ikke en sykdom. Men rekke symptomer av forhøyet stress over tid. Det andre er at jeg har faktisk gått igjennom det. Da har jeg også prøvd å hjelpe de som jeg kommet over med det samme. Flere av de, er ikke utbrent. Noen er veldig nære. Men noen er utbrent. De er alle forskjellig, og flere av bør være 100% sykemeldt og alle bør gjøre endringer i livet sitt fordi de har mye som tynger.
Beklager så inderlig mye, men jeg stoler faktisk hakket mer på legen deres enn på din personlige vurdering, lol. Det finnes grader av alle sykdommer, også utbrenthet. Det at du var mer alvorlig utbrent betyr ikke at du kan stå og gatekeepe diagnosen utbrenthet ut ifra din personlige erfaring. Det er heller ingen som sier at de ikke bør gjøre endringer i livet sitt. Folk som er syke (fysisk og psykisk) må jo det. Utbrenthet er forøvrig en diagnose.
Du har en god partner 😊
Absolutt, men jeg har gjort ligende for hun når hun har hatt det tøft.
Alle slike diagnoser blir jo misbrukt. Folk sier de er deprimerte, får angst, er utbrent osv bare fordi de går gjennom vanlige menneskelige følelser
Og dette fører til at vi som faktisk har disse diagnosene ikke blir tatt seriøst. Jeg sliter selv med alvorlig angst og panikkanfall og måtte si opp jobben min pga av dette. Folk rundt meg er av den oppfatningen at det bare er tull og at jeg må ta meg sammen.
Ja får det inntrykket selv.