I følge min mor som har jobbet i trygdeetataten og nav i hele sitt voksne liv så er det kombinasjonen av knotete regelverk og tildels svært begrenset budsjett.
Høyere budsjett gir flere ansatte, mer tid til hver enkelt bruker, de ansatte får ikke en grinete sjef fordi de innvilger støtte. Modern har kommet hjem fly forbanna flere ganger etter å ha krangla med sjefen fordi hun har innvilget funksjonshemmede brukere diverse hjelpemidler.
Min oppfatning er at det politisk innføres ordninger som er gode på papiret, men at det ikke sendes med nok penger til å finansiere tiltakene.
Dette betyr i sin tur at NAV må være ekstremt kjipe (korte tidsfrister, "negativ" vurdering av fakta, og unnlate å fortelle om ordninger) for å overholde budsjettene.
Dette betyr i sin tid at det derfor er de mest resurssterke som klarer å få ut det ordningene faktisk skal gi, mens de som virkelig sliter ikke får det de egentlig har krav på.
> Min oppfatning er at det politisk innføres ordninger som er gode på papiret, men at det ikke sendes med nok penger til å finansiere tiltakene.
Fordi dem blir vedtatt på stortinget men skal finansieres av (fylkes)kommunene. Om en lurer på hvorfor det har blitt så mye hyttefelt osv så er det fordi slikt gir direkte skatteinntekter til kommunene, mens mesteparten av andre skatter blir syltet ned på stortingsnivået.
Er også hvorfor kommune etter kommune legger ned grendeskoler og heller busser dem til massive sentralskoler. Første er at dem sparer driften av bygget. Andre er at dem får maks utnyttelse av hver lærerstilling (maks på en klasse er vel noe sånt som 35 elever). Tredje er at bussturen er det fylket, ikke kommunen, som dekker.
I tillegg er de større skolene bedre på resultater enn de små grendeskolene. Det er kanskje hyggeligere sosialt for barna at de har små forhold, men faglig sett har de det bedre på større skole.
Kan løses enkelt ved at man har ett oppdatert system der en enkel sjekk vil vise om vedkommende har fått innvilget støtte fra en annen part.
En av hovedgrunnene til dannelsen av NAV var at etatene skulle sammarbeide slik at saker ble mer effektivt behandlet da man ikke skulle behøve å sende saker frem og tilbake hvis flere avd. Var innvolvert....ble fort til at alle saksbehandlere måtte kunne " alt" da der var billigere ( på papiret) enn å ha egne avdelinger.
Artig dere skulle nevne dette. Min mor fikk for noen år siden nemlig dobbelt opp av en eller annen enkeltutbetaling - bare fra Nav, som ikke klarte å bli enig med seg selv om hvor pengene skulle komme fra. Hun fikk 100k i stedet for de 50 hun hadde krav på, og meldte selvsagt fra med en gang.
Kommunikasjonen gikk omtrent slik:
"Takk for pengene, men jeg fikk dobbelt opp".
"Det skulle du ha oppdaget og meldt fra om! De pengene må vi få tilbake."
"Joda, det var planen, men nå har jeg jo skattet for de 50 000 jeg fikk for mye ..."
"Det er ikke vårt problem. Vi skal ha 50 000."
Heldigvis har de ordnet økonomi, så det gikk jo fint (det jevner seg jo ut på sikt), men har tenkt mye på hvordan dette går når de det gjelder ikke har noen buffer. Dette er garantert ikke den eneste gangen Nav har gjort noe slikt.
Veldig tregt.
Edit; Jeg har sittet fast i dette systemet flere ganger og det føles ut som et kafka-aktig mareritt enkelte ganger.
Selv saksbehandlere jeg har hatt har vært forbløffet over min situasjon og hvor uheldig jeg har vært.
Det absolutt verste jeg vet om i samtale med enkelte Nav ansatte er når jeg blir møtt med giftig positivitet når du prøver å legge frem hvor utrolig deprimert du er i din situasjon. "Neida, kan ikke tenke negativt? Må ikke tro at det blir dårlig?" Herregud går da an å være ærlig med seg selv?
Virker som det er mye som kan ordnes i NAV, men det er viktig å huske på at det aldri vil bli slik at alle liker de. Det er for mange politisk gunstig å klage på at de er for strenge og trege. For andre vil det vere politisk gunstig å klage på at de er for "snille"
Veldig godt poeng! Vi vil aldri bli enig om hvor mye som skal brukes og NAV blir lett syndebukken.
Viktig å påpeke at det er veldig vanskelig å navigere seg fram I NAV sine systemer, og da krever det mye kompetanse.
Denne kompetansen er ofte fraværende. Jeg f.eks var i NAV systemet en periode og saksbehandleren min var nyutdannet filosof.
Ja, og det krever også kompetanse fra brukernes side å navigare gjennom skjemaer, paragrafer og byråkratisk språk.
Dessverre er mange i NAV-systemet i vanskelige livssituasjoner (psykisk, fysisk, kan ikke språket, you name it), og mangler krefter og ressurser til å håndtere systemet. Så de som trenger mest help faller lettere gjennom - mens de mer ressursterke ofte synes at NAV fungerer helt fint.
Jeg tror mangel på kompetanse hos ansatte er et veldig stort problem, i kombinasjon med et problematisk regelverk.
Har selv opplevd at viktige papirer på magisk vis "forsvinner" når de er i NAV sitt eie.
Ja, ofte tror jeg ikke det er den enkelte saksbehandlers feil men systemets. Det sier seg selv at en nyutdannet filosof ikke har rett bakgrunn for å hjelpe folk i en krise, uansett hvor flinke de er.
Det er vel også litt mer komplisert. På den ene siden så har vi (sammenliknet med mange andre land) veldig detaljerte ordninger som krever mange arbeidstimer for at det skal håndteres. Dette kunne jo blitt forbedret med mer generelle satser som kanskje hadde gjort ting litt bedre for snittet, men som potensielt hadde gått veldig utover de som har det ekstra vanskelig/faller godt utenfor "normalen".
Vanskelig å se en god løsning, men det kan jo tenkes at NAV burde deles opp og ikke håndtere "alt".
Det er en kombinasjon av kronisk manglende tillit (og merk, forskjell på tillit og naivitet) Tidvis slapt arbeid som igjen aldri påvirker NAV på noe som helst vis.. Du har og det problemet at 3 saksbehandlere i NAV kan ha 4 forskjellige syn på en sak, og at de er kronisk uvillig til å bekrefte sine syn skriftlig.
Ellers så er det for lave budsjetter til visse ordninger (feks aktivitetshjelpemidler til funksjonshemmede har en pot som er så lav at du i grunn kan søke en uke i året også er den oppbrukt)
Et annet problem er at det er altfor få veiledere på altfor mange brukere, slik at man har rett og slett ikke tid til å følge opp folk skikkelig. Kombiner dette med kronisk mistillit fra de høyere oppe i systemet og at de tidvis overkjører både leger og saksbehandlere under dem så har du oppskriften på et kaotisk system.
Men mye av problemene med NAV er ting som kan fikses uten at det nødvendigvis MÅ koste så ufattelig mye penger.. Feks sørg for at Digipost vedtak ikke sendes ut midt på natten og kun i ukedager på tidspunkt der NAV er åpen, bare det ville vært et stort steg.
Foruten om alt dette så er mye av NAV sine problemer knyttet til politiske beslutninger.
Det du nevner her er definitivt ting som ville forbedret min egen situasjon når jeg hadde kontakt med NAV, har aktivt ungått de etter jeg ble ufør fordi jeg har såpass mye mistillit til dem.
opplevde ofte at feil fra nav sin side bare rammet meg negativt ved trekk, eller kanskje en tilbake betaling neste måned.
slet selv mye med mistenkeligjøringen jeg opplevde i NAV, opplevde å måtte rusteste meg før de kjørte meg til legevakten fordi de som hadde arbeidsutprøvningen hadde null toleranse for rus, men hvis jeg nektet så mistet jeg "jobben" som da ville før til at jeg mistet støtten min. hvis du lurer så var jeg rusfri men slet med veldig mye angst som førte til at jeg hadde sovet mindre 10 timer på en uke.
dette med digipost faktiskt noe som kam sørge for at folk som er under nav ikke vil måtte gå med en konstant trussel omkring det å få post.
Det er mange problemer med NAV - for mange til å peke på ett.
Det er tungrodd, infleksibelt, mistenksomt, abstrakt, kafka-aktig, byråkratisk, uforutsigbart, inkonsekvent, upersonlig, sjelsødeleggende for både klienter og ansatte, og sikkert mer til.
At søkerne er de som må gjøre jobben med å bevise at de trenger støtte. Det burde være så automatisk som mulig, at de som trenger hjelp får hjelp, og alle typer hjelp de har rett på, alle steder de kan få det fra.
Brukerne med sine veiledere burde kunne fokusere på hvordan de skal styrke levevilkårene og arbeidsmulighetene, og ikke måtte bekymre seg for at det blir økonomisk katastrofe om de ikke passer inn i systemet.
Tenker du at vi ikke skal stille vilkår for ytelser, og bør ikke det være dokumentert på noen måte at disse vilkårene er oppfylt? Eller tenker du at NAV skal være fullstendig tillitsbasert?
Hvorfor er det opp til bruker å "bevise" at de er langtidssykemeldt eller noe slik? Kunne ikke det automatisk blitt sendt fra fastlege/sykehus til NAV og gi utbetalinger uten noe manuell jobb fra noen?
Har heldigvis hatt lite bruk for NAV selv hittil, men ganske sikker på at det er masse slikt som burde hvert mye lettere.
For min egen del. Henvisning fra Ahus til spesialist var faen meg ett dødt tre som jeg enten måtte fakse inn eller sende via snailmail!
Alt for mye tid og energi som går med på slikt tull i Norge generelt. Og når det da gjelder NAV som er for de som ofte har minst energi til overs for å holde i gang denne mølja...
At man er syk/skadet er jo bare en del av regnestykket. Legen skal blant annet samarbeide med arbeidsgiver om det er mulig å tilrettelegge arbeidet eller om det vil holde med en gradert sykemelding. Det er også en del andre vilkår som må være oppfylt og beregninger som må gjøres, som per nå ikke blir løst automatisk, men kan sikkert bli gjort automatisk på sikt.
Jeg var innom Nav i 3 mnd i 2012. Jeg har alltid før Og etter dette vært fulltidsansatt og har ikle fått noe fra systemet.
Men mitt inntrykk da, var at de legger opp løypa som tung med vilje, rett og slett for å få folk til å gi opp. Og sånn holde kostnadene nede. Dette er ren anekdote naturligvis, men var mitt inntrykk av fighten jeg måtte ta for å få litt av hva jeg hadde bidratt med i kassa tilbake når jeg trengte det.
Alt for mye tid og energi går med på desperat forhindre at noen får noen kroner for mye, i stedet for å sørge for at de som trenger hjelp får hjelpen de trenger.
Tja, et av problemene er den økte distansen til innbyggerne og dehumaniseringen av **brukerne**. Det er mye å tjene på at både saksbehandler og bruker ser hverandre som medmennsker.
De er litt som HR på jobb. Man tror først de er der for å hjelpe deg som ansatt, men de tar bedriftens side i alle saker og sender avvisende og arrogante svar på alle spørsmål.
Systemet virker som tiltenkt. Med et svært komplisert regelverk så må du ha svært mange ansatte, og det jobber 22.000 i NAV.
Det er et stort rom for å forenkle, men dessverre er det få krefter som ser seg tjent med enkle regler. Derfor ender vi ofte opp med økt kompleksitet selv om det er til ugunst for samfunnet. Politikere ønsker kontroll, byråkratiet ønsker å bevare sine rammer og relevans, men private aktører som leverer tjenester til NAV ønsker å beholde sine inntekter. I høringer er få som taler samfunnets sak, mens interessegruppene får stor gjennomslagskraft.
Desto mer komplekst et regelverk blir desto større blir behovet for økte rammer og innleie av spesialiserte konsulenter. Det er alltid lettere å innføre nye lover og regler enn å fjerne gamle.
Så lenge staten har et gigantisk oljefond å ta fra så tviler jeg på at vi vil se store reformer som virkelig forenkler. Får staten utfordringer med finansieringen vil de først øke skattene og svekke ytelser, deretter bruke mer av Oljefondet, og tilslutt, når det ikke lenger går, gjennomføre reformer som innebærer en slanking av byråkratiet.
Etter min erfaring... Ekstremt dårlig kommunikasjon og hvis noe er feil så skylder de på brukerne.
Jeg hadde lyst til å søke på en jobbtreningsgreie. Selskapet sa at Nav måtte sende inn søknaden for meg, så jeg fortalte dette til Nav-kontaken min, hun sa at *jeg* måtte søke, og sendte meg feil søknad... Hver gang jeg prøvde å si at det var feil så viftet hun det bare bort og mente jeg sikkert kunne finne ut av det... Etterhvert fikk jeg et møte med henne og endelig innrømte hun at hun hadde sent meg feil søknad... Men da var det for sent.
Andre ganger har de rett og slett bedt meg om å lyve på deres egne skjemaer, og når jeg prøvde å være ærlig (sa at jeg var sykmeldt når jeg var sykmeldt) så sa de det var *feil*, og sendte meg en *regning*. Det var visst meningen at jeg skulle si jeg var i arbeid hele den tiden.
Det er ikke rart folk blir uføre, jeg ble rett og slett lei av å det hele tatt prøve å få jobb via dette skittselskapet.
PS: Har vært igjennom to forskjellige Nav-Kontor med forskjellige saksbehandlere. Den første var betydelig bedre... men det var også dem som sendte meg regning for å være ærlig.
Jeg skulle likt å se hvordan NAV er organisert. Jeg sitter med et inntrykk av at det er stor mangel på tillit og at autoriteten ligger hos få, så det blir mye micromanagement.
Det fungerer som tiltenkt, da Høyre og AP har denne ustøttede ideologien om at hvis man bare mistenkeliggjør og pisker alle som ender opp der, så blir de kurert for hva nå enn som feiler dem og blir gjort om til gode arbeidermaur igjen.
Så med det norske folks kontinuerlige støtte i de siste 20 årene, så har "sikkerhetsnettet" blitt omgjort til "usikkerhetsnettet" for å gjøre det så traumatisk som mulig å havne der.
Minner meg litt om helsesystemet i USA egentlig, der man ikke bare får kreft men som bonus må man også kjempe sitt livs kamp mot forsikringsselskaper i samme slengen. AP og Høyre syns vel at slike erfaringer høres så bra ut, selv om NAV selvfølgelig fortsatt er offentlig institusjon da.
Du har kjøpt propagandaen til SV og Rødt. Altså noe er sikkert for strengt, men de har alt å tjene på å syte om slikt.
Alternativet til å ha det ganske strengt er å skru opp skattene til vi får så mye polarisering si samfunnet at det hele vil bryte fullstendig sammen.
>Du har kjøpt propagandaen til SV og Rødt.
Nei
Jeg er egentlig på Venstres side her, med at NAV vrakes mer eller mindre fullstendig (og kun fokuserer på 'kritiske' pasienter), og så kan forsøk med borgerlønn innføres.
> Altså noe er sikkert for strengt, men de har alt å tjene på å syte om slikt.
Anekdotisk, men jeg kjenner noen folk som har havnet der, og istedenfor å bli kurert så blir de sykere pga det økte stresset de blir utsatt for.
Altså folk som har havnet i krisesituasjoner som gjør at de knekker sammen, og så istedenfor å få en pustepause så blir de heller druknet i byråkrati og usikkerhet.
Men det varierer helt sikkert på hvilke saksbehandlere man har osv, men jeg vet ikke siden jeg ikke har vært i det selv.
Det dukker fortsatt uansett ofte opp i media, så det er et stort problem for mange mennesker.
Det jeg mener er at media gir et feil inntrykk av antallet som har problemer med NAV. At dette er fremmet av de som tjener på å selge aviser eller tjener politiske poenger på det.
Altså jeg har ingen beviser på dette, men er det noe annet enn anekdotiske beviser i den andre retningen?
>Det jeg mener er at media gir et feil inntrykk av antallet som har problemer med NAV.
De setter selvfølgelig søkelys på individuelle saker, og jeg tror ikke det ligger noen statistikk om "kundeopplevelse" ute for NAV, så hvert fall ingen på nettsiden deres.
> At dette er fremmet av de som tjener på å selge aviser eller tjener politiske poenger på det.
Dette er et ganske tåpelig syn, og her avviser du bare alle som kommer frem. Som om det er populært å være NAVer og komme frem i media for å "tigge" om mer penger eller noe.
>Altså jeg har ingen beviser på dette, men er det noe annet enn anekdotiske beviser i den andre retningen?
Det er det helt sikkert, men det er visst veldig avhengig av saksbehandlere. Hver sak vil også være veldig forskjellig, uansett så er det mange som har en dårlig opplevelse med systemet. Du kan for eksempel se på debatten på NRK, så er det noen episoder der NAV diskuteres, av folk som vet mye mer om det enn meg.
>Dette er et ganske tåpelig syn, og her avviser du bare alle som kommer frem. Som om det er populært å være NAVer og komme frem i media for å "tigge" om mer penger eller noe.
Det er ikke tåpelig i det hele tatt, det er fakta at aviser selger bra på triste historier om enkeltpersoner. Nei det er nok ikke populært å stå frem i media, men hvor mange trenger man for å mette etterspørselen etter slike historier i media? 50 personer på et års tid? Jeg aner ikke hvor mange som faktisk har problemer med NAV, poenget er akkurat det.
Det største problemet er nok at det er den ene saken der en saksbehandler gjør en feil som folk hører om og ikke de tusenvis av andre der alt går som det skal.
Samtidig er det gjerne en forskjell mellom hva man har lovmessig krav på og hva folk mener NAV må fikse.
Nav har hjulpet meg veldig mye, og er grunnen til at jeg er i jobb i dag. De gav meg tid og støtte til utdannelse slik at jeg kunne komme meg i gang igjen etter å ha møtt veggen i tidligere karriere.
Er det så dårlig? En hører jo hele tiden om enkelthistorier (siden de er nyhetsverdige), men statistisk har jeg inntrykk av at det fungerer ganske greit. De fleste får den hjelpen de trenger.
Det er nok mange faktorer som spiller inn, men for å gjøre en grov forenkling av det jeg anser som hovedproblemet så er det hvordan vi legger opp til at aktiv utnyttelse av systemet skal lønne seg. Altså å belønne de som bruker store deler av tiden sin på å sende inn de riktige søknadene og skaffe de riktige legeerklæringene.
Mitt søskenbarn har jobbet som saksbehandler i 10 år der, og fra det jeg får høre, så er (var?) problem:
- Stort spenn på regelverk
- Varierende kompetanse hos de forskjellige ansatte. Dersom person A tolker reglene på én måte, og person B tolker det på en annen måte, så er det uansett sluttbrukeren som blir å kjenne det.
- Kommunikasjon og samhandling mellom de forskjellige kontorene. Dog jeg tror dette har forbedret seg.
Men det jeg ser fra utsiden er at samtlige jeg kjenner som jobber der, har jobbet overtid som bare faen de siste 2-3 årene. Får inntrykket av at dette er typisk "sweatshop" der du blir målt på volum.
NAV er ve de eneste i blant må si nei og sette krav til folk i kjeden etter de har vært hos leger/spesialister som skriver partiske erklæringer. Det er ikke populært blant folk.
Offentlige instanser er noe som aldri fungerer særlig godt (økonomisk sett). Generelt kommer det vel tilbake til at de som jobber der har ikke noe intensiv til å gjøre en god jobb.
Hovedproblemet er at NAV ikke ser/skjønner at brukerne er mennesker.
Et annet problem er at det tilsynelatende ser ut til at det gjort sport innad i NAV i hvem som kan ødelegge flest liv.
Det er ikke noe noe rart at folk blir så desperate at de tar med seg våpen til NAV.
Jeg kom inn i nav systemet i desember ifjor etter at jeg sluttet i jobben pga en kronisk sykdom. Bare frem til sommeren har jeg hatt 3 forskjellige behandlere hos nav. En behandler hos nav har 150 brukere minst. Nå skal ikke jeg ta parti med noen, men det er ikke sikkert med vilje ødelegger liv. Med 150 brukere så er det vanskelig å sette seg veldig godt inn i hver enkelt sak.
Det er like morsomt hver gang å se r/norge diskutere NAV. De fleste er fornøyd med NAV. De som ikke er fornøyd med NAV er gjerne de som forstår minst og som mener at de burde få alt mulig rart, ofte på tynt grunnlag. Denne gruppen kommer aldri til å bli fornøyd. Pluss, så er en stadig større del av NAV sine brukere innvandrere, og med denne gruppen er det ofte språkvansker og mye felles mistillit, med god grunn vel og merke.
https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/nyheter/navs-brukerundersokelser-2022-tilfredsheten-med-nav-er-stabil-blant-personbrukere-mens-arbeidsgiverne-er-mer-fornoyde-enn-noen-gang
Det som er et oppriktig stort problem med NAV er at det er ofte ingen opplæring av de ansatte, blir vanskelig å gjøre jobben bra uten å forstå systemet man skal jobbe i.
Problemet for NAV er komplekst regelverk som blir vanskeligere og vanskeligere. Dette fordi feks pensjonsrettigheter blir endret samtidig som man må ta hensyn til pensjonister som har rettigheter etter gamle regler. Man får et utrolig vanskelig regelverk som er forskjellig for hvert årskull. Politikerne legger til og endrer reglene hele tiden uten å ta hensyn til å lage noe som skal være lett å innføre/gjennomføre.
Slik er det også i andre statlige etater, feks helsevesenet m.m. Dette fører til at hver virksomhet må ha mange ansatte bare for å kunne dokumentere og å følge reglene og det blir for få til å gjøre selve jobbene/vedtakene.
Stortinget/regjeringen bør ha et større fokus på forenklinger slik at statlige virksomheter kan drives med så lite overhead som mulig.
NAV har som uoffisiell politisk målsetning å holde utgiftene så lave som mulig. Det betyr å gi så lite støtte som mulig, til så få som mulig(dette tror jeg vi kan takke AP og høyre for). NAV skal også øke sysselsetningen, noe NAV egentlig ikke har noen særlig forutsetning for å gjøre. Sysselsetning styres primært av etterspørsel etter arbeidskraft i privat og offentlig sektor, men NAV later som etter beste evne ved å sende ytelsemottakere på meningsløse kurs i CV skriving.
Fundementalt, er samfunnet/mennesker avhengig av mat og tjenester. NAV er et system som skal fungere slik at vi ikke skal være slaver til våre avhengigheter. Jeg tror nav kommer til å fungere når vi ikke er avhengig av de tingene som får oss til å leve.
At man skal frigjøres fra å måtte jobbe, og føle på press fra våre menneskelige limitasjoner, kommer ikke til å skje om noe drastisk endrer seg på teknologi fronten.
Hvordan man skal ha regler rundt alt dette? Hakke peiling, ingen andre ser ut til å ha det heller. Det kommer alltid til å være noen tapere her. Det som får systemet til å fungere er at menneskene som sitter og jobber i systemet forstår at det ikke er perfekt, og får lov å jobbe på en fri nok måte at de selv kan tilpasse situasjoner slik at det fungerer slik det skal. Altså syke mennesker eller mennesker som sliter får hjelp til å fungere normalt.
Jeg har utelukkende positive erfaringer med Nav. Synes de fungerer godt.
Ps: Nav har 22 000+ ansatte og er med det en av landets største arbeidsgivere. De har neppe for få saksbehandlere, og selv hvis de har det bør de heller effektivisere enn å ansette enda flere.
https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/om-nav/fakta-om-nav/organisering-av-nav
Reglene er skrevet og brukt på en måte som fundamentalt misforstår hva funksjon de skal ha i samfunnet.
NAV skal hjelpe de som er uføre eller ikke klarer å finne en jobb. Det de gjør i praksis er å tvinge folk i dårlige situasjoner til å lese gjennom hundrevis av lovkoder for å få det de har rett på.
Har vært delvis-ufør og i systemet i mange år før jeg klarte å få meg 100% jobb og er sjeleglad at jeg ikke må ha noe med de å gjøre på mange mange år.
Fikk også smellen som ble omtalt tidligere i uka her om å gå fra trygd til arbeid. Ble i sommer ferdig med å betale de tilbake over 100k som de krevde etter at jeg hadde fått jobb og gjort som de sa.
Aldri mer. Så fremt jeg makter.
I følge min mor som har jobbet i trygdeetataten og nav i hele sitt voksne liv så er det kombinasjonen av knotete regelverk og tildels svært begrenset budsjett. Høyere budsjett gir flere ansatte, mer tid til hver enkelt bruker, de ansatte får ikke en grinete sjef fordi de innvilger støtte. Modern har kommet hjem fly forbanna flere ganger etter å ha krangla med sjefen fordi hun har innvilget funksjonshemmede brukere diverse hjelpemidler.
Min oppfatning er at det politisk innføres ordninger som er gode på papiret, men at det ikke sendes med nok penger til å finansiere tiltakene. Dette betyr i sin tur at NAV må være ekstremt kjipe (korte tidsfrister, "negativ" vurdering av fakta, og unnlate å fortelle om ordninger) for å overholde budsjettene. Dette betyr i sin tid at det derfor er de mest resurssterke som klarer å få ut det ordningene faktisk skal gi, mens de som virkelig sliter ikke får det de egentlig har krav på.
> Min oppfatning er at det politisk innføres ordninger som er gode på papiret, men at det ikke sendes med nok penger til å finansiere tiltakene. Fordi dem blir vedtatt på stortinget men skal finansieres av (fylkes)kommunene. Om en lurer på hvorfor det har blitt så mye hyttefelt osv så er det fordi slikt gir direkte skatteinntekter til kommunene, mens mesteparten av andre skatter blir syltet ned på stortingsnivået. Er også hvorfor kommune etter kommune legger ned grendeskoler og heller busser dem til massive sentralskoler. Første er at dem sparer driften av bygget. Andre er at dem får maks utnyttelse av hver lærerstilling (maks på en klasse er vel noe sånt som 35 elever). Tredje er at bussturen er det fylket, ikke kommunen, som dekker.
I tillegg er de større skolene bedre på resultater enn de små grendeskolene. Det er kanskje hyggeligere sosialt for barna at de har små forhold, men faglig sett har de det bedre på større skole.
Hvorfor bli sur for det? Bare å si til sjefen sin at hun gjør jobben sin, og at de trenger midlene. Om sjefen skal klage på det, ja da kan dem dra dit
To tildels motstridende ansvarsområder - arbeid og velferd - i samme organisasjon. Da overkjører det ene etterhvert det andre. Nav bør deles igjen.
Noe som ikke kommer til å skje, siden dem ble slått sammen slik at "snyltere" ikke lengere skulle få innvilget støtte fra to instanser samtidig.
Kan løses enkelt ved at man har ett oppdatert system der en enkel sjekk vil vise om vedkommende har fått innvilget støtte fra en annen part. En av hovedgrunnene til dannelsen av NAV var at etatene skulle sammarbeide slik at saker ble mer effektivt behandlet da man ikke skulle behøve å sende saker frem og tilbake hvis flere avd. Var innvolvert....ble fort til at alle saksbehandlere måtte kunne " alt" da der var billigere ( på papiret) enn å ha egne avdelinger.
Artig dere skulle nevne dette. Min mor fikk for noen år siden nemlig dobbelt opp av en eller annen enkeltutbetaling - bare fra Nav, som ikke klarte å bli enig med seg selv om hvor pengene skulle komme fra. Hun fikk 100k i stedet for de 50 hun hadde krav på, og meldte selvsagt fra med en gang. Kommunikasjonen gikk omtrent slik: "Takk for pengene, men jeg fikk dobbelt opp". "Det skulle du ha oppdaget og meldt fra om! De pengene må vi få tilbake." "Joda, det var planen, men nå har jeg jo skattet for de 50 000 jeg fikk for mye ..." "Det er ikke vårt problem. Vi skal ha 50 000." Heldigvis har de ordnet økonomi, så det gikk jo fint (det jevner seg jo ut på sikt), men har tenkt mye på hvordan dette går når de det gjelder ikke har noen buffer. Dette er garantert ikke den eneste gangen Nav har gjort noe slikt.
Veldig tregt. Edit; Jeg har sittet fast i dette systemet flere ganger og det føles ut som et kafka-aktig mareritt enkelte ganger. Selv saksbehandlere jeg har hatt har vært forbløffet over min situasjon og hvor uheldig jeg har vært. Det absolutt verste jeg vet om i samtale med enkelte Nav ansatte er når jeg blir møtt med giftig positivitet når du prøver å legge frem hvor utrolig deprimert du er i din situasjon. "Neida, kan ikke tenke negativt? Må ikke tro at det blir dårlig?" Herregud går da an å være ærlig med seg selv?
Virker som det er mye som kan ordnes i NAV, men det er viktig å huske på at det aldri vil bli slik at alle liker de. Det er for mange politisk gunstig å klage på at de er for strenge og trege. For andre vil det vere politisk gunstig å klage på at de er for "snille"
Veldig godt poeng! Vi vil aldri bli enig om hvor mye som skal brukes og NAV blir lett syndebukken. Viktig å påpeke at det er veldig vanskelig å navigere seg fram I NAV sine systemer, og da krever det mye kompetanse. Denne kompetansen er ofte fraværende. Jeg f.eks var i NAV systemet en periode og saksbehandleren min var nyutdannet filosof.
Ja, og det krever også kompetanse fra brukernes side å navigare gjennom skjemaer, paragrafer og byråkratisk språk. Dessverre er mange i NAV-systemet i vanskelige livssituasjoner (psykisk, fysisk, kan ikke språket, you name it), og mangler krefter og ressurser til å håndtere systemet. Så de som trenger mest help faller lettere gjennom - mens de mer ressursterke ofte synes at NAV fungerer helt fint.
Jeg tror mangel på kompetanse hos ansatte er et veldig stort problem, i kombinasjon med et problematisk regelverk. Har selv opplevd at viktige papirer på magisk vis "forsvinner" når de er i NAV sitt eie.
Ja, ofte tror jeg ikke det er den enkelte saksbehandlers feil men systemets. Det sier seg selv at en nyutdannet filosof ikke har rett bakgrunn for å hjelpe folk i en krise, uansett hvor flinke de er.
...alle liker *dem*. Vh, pedant
Takk! Dette er et voksende problem. På samme måte som *i forhold til* og å/og-feil
Kommafeil. Mvh. Pedant
Det er vel også litt mer komplisert. På den ene siden så har vi (sammenliknet med mange andre land) veldig detaljerte ordninger som krever mange arbeidstimer for at det skal håndteres. Dette kunne jo blitt forbedret med mer generelle satser som kanskje hadde gjort ting litt bedre for snittet, men som potensielt hadde gått veldig utover de som har det ekstra vanskelig/faller godt utenfor "normalen". Vanskelig å se en god løsning, men det kan jo tenkes at NAV burde deles opp og ikke håndtere "alt".
grunnleggende problemet er at man må være meget resurssterk for å kunne benytte seg av NAV.
Det er en kombinasjon av kronisk manglende tillit (og merk, forskjell på tillit og naivitet) Tidvis slapt arbeid som igjen aldri påvirker NAV på noe som helst vis.. Du har og det problemet at 3 saksbehandlere i NAV kan ha 4 forskjellige syn på en sak, og at de er kronisk uvillig til å bekrefte sine syn skriftlig. Ellers så er det for lave budsjetter til visse ordninger (feks aktivitetshjelpemidler til funksjonshemmede har en pot som er så lav at du i grunn kan søke en uke i året også er den oppbrukt) Et annet problem er at det er altfor få veiledere på altfor mange brukere, slik at man har rett og slett ikke tid til å følge opp folk skikkelig. Kombiner dette med kronisk mistillit fra de høyere oppe i systemet og at de tidvis overkjører både leger og saksbehandlere under dem så har du oppskriften på et kaotisk system. Men mye av problemene med NAV er ting som kan fikses uten at det nødvendigvis MÅ koste så ufattelig mye penger.. Feks sørg for at Digipost vedtak ikke sendes ut midt på natten og kun i ukedager på tidspunkt der NAV er åpen, bare det ville vært et stort steg. Foruten om alt dette så er mye av NAV sine problemer knyttet til politiske beslutninger.
Det du nevner her er definitivt ting som ville forbedret min egen situasjon når jeg hadde kontakt med NAV, har aktivt ungått de etter jeg ble ufør fordi jeg har såpass mye mistillit til dem. opplevde ofte at feil fra nav sin side bare rammet meg negativt ved trekk, eller kanskje en tilbake betaling neste måned. slet selv mye med mistenkeligjøringen jeg opplevde i NAV, opplevde å måtte rusteste meg før de kjørte meg til legevakten fordi de som hadde arbeidsutprøvningen hadde null toleranse for rus, men hvis jeg nektet så mistet jeg "jobben" som da ville før til at jeg mistet støtten min. hvis du lurer så var jeg rusfri men slet med veldig mye angst som førte til at jeg hadde sovet mindre 10 timer på en uke. dette med digipost faktiskt noe som kam sørge for at folk som er under nav ikke vil måtte gå med en konstant trussel omkring det å få post.
Det er mange problemer med NAV - for mange til å peke på ett. Det er tungrodd, infleksibelt, mistenksomt, abstrakt, kafka-aktig, byråkratisk, uforutsigbart, inkonsekvent, upersonlig, sjelsødeleggende for både klienter og ansatte, og sikkert mer til.
At søkerne er de som må gjøre jobben med å bevise at de trenger støtte. Det burde være så automatisk som mulig, at de som trenger hjelp får hjelp, og alle typer hjelp de har rett på, alle steder de kan få det fra. Brukerne med sine veiledere burde kunne fokusere på hvordan de skal styrke levevilkårene og arbeidsmulighetene, og ikke måtte bekymre seg for at det blir økonomisk katastrofe om de ikke passer inn i systemet.
Tenker du at vi ikke skal stille vilkår for ytelser, og bør ikke det være dokumentert på noen måte at disse vilkårene er oppfylt? Eller tenker du at NAV skal være fullstendig tillitsbasert?
Hvorfor er det opp til bruker å "bevise" at de er langtidssykemeldt eller noe slik? Kunne ikke det automatisk blitt sendt fra fastlege/sykehus til NAV og gi utbetalinger uten noe manuell jobb fra noen? Har heldigvis hatt lite bruk for NAV selv hittil, men ganske sikker på at det er masse slikt som burde hvert mye lettere. For min egen del. Henvisning fra Ahus til spesialist var faen meg ett dødt tre som jeg enten måtte fakse inn eller sende via snailmail! Alt for mye tid og energi som går med på slikt tull i Norge generelt. Og når det da gjelder NAV som er for de som ofte har minst energi til overs for å holde i gang denne mølja...
At man er syk/skadet er jo bare en del av regnestykket. Legen skal blant annet samarbeide med arbeidsgiver om det er mulig å tilrettelegge arbeidet eller om det vil holde med en gradert sykemelding. Det er også en del andre vilkår som må være oppfylt og beregninger som må gjøres, som per nå ikke blir løst automatisk, men kan sikkert bli gjort automatisk på sikt.
Jeg var innom Nav i 3 mnd i 2012. Jeg har alltid før Og etter dette vært fulltidsansatt og har ikle fått noe fra systemet. Men mitt inntrykk da, var at de legger opp løypa som tung med vilje, rett og slett for å få folk til å gi opp. Og sånn holde kostnadene nede. Dette er ren anekdote naturligvis, men var mitt inntrykk av fighten jeg måtte ta for å få litt av hva jeg hadde bidratt med i kassa tilbake når jeg trengte det.
Alt for mye tid og energi går med på desperat forhindre at noen får noen kroner for mye, i stedet for å sørge for at de som trenger hjelp får hjelpen de trenger.
NAV er politisk styrt; regler, reformer, prioriteringer osv. bestemmes av folk som ikke har så god bakkekontakt men sterke meninger.
Tja, et av problemene er den økte distansen til innbyggerne og dehumaniseringen av **brukerne**. Det er mye å tjene på at både saksbehandler og bruker ser hverandre som medmennsker.
Dehumaniseringen av brukerne er med vilje, det gjør at saksbehandlerne ikke like lett innvilger ting, og dermed sparer de penger.
De er litt som HR på jobb. Man tror først de er der for å hjelpe deg som ansatt, men de tar bedriftens side i alle saker og sender avvisende og arrogante svar på alle spørsmål.
Det er bare hele brukeropplevelsen som er en tragedie. Forvirrende og dårlig system fra ende til annen.
Synest det er mye med informasjonen dei gir du må finne alt selv og det er vanskeligt for mange folk
Systemet virker som tiltenkt. Med et svært komplisert regelverk så må du ha svært mange ansatte, og det jobber 22.000 i NAV. Det er et stort rom for å forenkle, men dessverre er det få krefter som ser seg tjent med enkle regler. Derfor ender vi ofte opp med økt kompleksitet selv om det er til ugunst for samfunnet. Politikere ønsker kontroll, byråkratiet ønsker å bevare sine rammer og relevans, men private aktører som leverer tjenester til NAV ønsker å beholde sine inntekter. I høringer er få som taler samfunnets sak, mens interessegruppene får stor gjennomslagskraft. Desto mer komplekst et regelverk blir desto større blir behovet for økte rammer og innleie av spesialiserte konsulenter. Det er alltid lettere å innføre nye lover og regler enn å fjerne gamle. Så lenge staten har et gigantisk oljefond å ta fra så tviler jeg på at vi vil se store reformer som virkelig forenkler. Får staten utfordringer med finansieringen vil de først øke skattene og svekke ytelser, deretter bruke mer av Oljefondet, og tilslutt, når det ikke lenger går, gjennomføre reformer som innebærer en slanking av byråkratiet.
Etter min erfaring... Ekstremt dårlig kommunikasjon og hvis noe er feil så skylder de på brukerne. Jeg hadde lyst til å søke på en jobbtreningsgreie. Selskapet sa at Nav måtte sende inn søknaden for meg, så jeg fortalte dette til Nav-kontaken min, hun sa at *jeg* måtte søke, og sendte meg feil søknad... Hver gang jeg prøvde å si at det var feil så viftet hun det bare bort og mente jeg sikkert kunne finne ut av det... Etterhvert fikk jeg et møte med henne og endelig innrømte hun at hun hadde sent meg feil søknad... Men da var det for sent. Andre ganger har de rett og slett bedt meg om å lyve på deres egne skjemaer, og når jeg prøvde å være ærlig (sa at jeg var sykmeldt når jeg var sykmeldt) så sa de det var *feil*, og sendte meg en *regning*. Det var visst meningen at jeg skulle si jeg var i arbeid hele den tiden. Det er ikke rart folk blir uføre, jeg ble rett og slett lei av å det hele tatt prøve å få jobb via dette skittselskapet. PS: Har vært igjennom to forskjellige Nav-Kontor med forskjellige saksbehandlere. Den første var betydelig bedre... men det var også dem som sendte meg regning for å være ærlig.
Jeg skulle likt å se hvordan NAV er organisert. Jeg sitter med et inntrykk av at det er stor mangel på tillit og at autoriteten ligger hos få, så det blir mye micromanagement.
Byråkratiet
Byråkratiet er i stadig utvidelse for å møte behovet til et stadig utvidende byråkrati
Det fungerer som tiltenkt, da Høyre og AP har denne ustøttede ideologien om at hvis man bare mistenkeliggjør og pisker alle som ender opp der, så blir de kurert for hva nå enn som feiler dem og blir gjort om til gode arbeidermaur igjen. Så med det norske folks kontinuerlige støtte i de siste 20 årene, så har "sikkerhetsnettet" blitt omgjort til "usikkerhetsnettet" for å gjøre det så traumatisk som mulig å havne der. Minner meg litt om helsesystemet i USA egentlig, der man ikke bare får kreft men som bonus må man også kjempe sitt livs kamp mot forsikringsselskaper i samme slengen. AP og Høyre syns vel at slike erfaringer høres så bra ut, selv om NAV selvfølgelig fortsatt er offentlig institusjon da.
Du har kjøpt propagandaen til SV og Rødt. Altså noe er sikkert for strengt, men de har alt å tjene på å syte om slikt. Alternativet til å ha det ganske strengt er å skru opp skattene til vi får så mye polarisering si samfunnet at det hele vil bryte fullstendig sammen.
>Du har kjøpt propagandaen til SV og Rødt. Nei Jeg er egentlig på Venstres side her, med at NAV vrakes mer eller mindre fullstendig (og kun fokuserer på 'kritiske' pasienter), og så kan forsøk med borgerlønn innføres. > Altså noe er sikkert for strengt, men de har alt å tjene på å syte om slikt. Anekdotisk, men jeg kjenner noen folk som har havnet der, og istedenfor å bli kurert så blir de sykere pga det økte stresset de blir utsatt for. Altså folk som har havnet i krisesituasjoner som gjør at de knekker sammen, og så istedenfor å få en pustepause så blir de heller druknet i byråkrati og usikkerhet. Men det varierer helt sikkert på hvilke saksbehandlere man har osv, men jeg vet ikke siden jeg ikke har vært i det selv. Det dukker fortsatt uansett ofte opp i media, så det er et stort problem for mange mennesker.
Det jeg mener er at media gir et feil inntrykk av antallet som har problemer med NAV. At dette er fremmet av de som tjener på å selge aviser eller tjener politiske poenger på det. Altså jeg har ingen beviser på dette, men er det noe annet enn anekdotiske beviser i den andre retningen?
>Det jeg mener er at media gir et feil inntrykk av antallet som har problemer med NAV. De setter selvfølgelig søkelys på individuelle saker, og jeg tror ikke det ligger noen statistikk om "kundeopplevelse" ute for NAV, så hvert fall ingen på nettsiden deres. > At dette er fremmet av de som tjener på å selge aviser eller tjener politiske poenger på det. Dette er et ganske tåpelig syn, og her avviser du bare alle som kommer frem. Som om det er populært å være NAVer og komme frem i media for å "tigge" om mer penger eller noe. >Altså jeg har ingen beviser på dette, men er det noe annet enn anekdotiske beviser i den andre retningen? Det er det helt sikkert, men det er visst veldig avhengig av saksbehandlere. Hver sak vil også være veldig forskjellig, uansett så er det mange som har en dårlig opplevelse med systemet. Du kan for eksempel se på debatten på NRK, så er det noen episoder der NAV diskuteres, av folk som vet mye mer om det enn meg.
>Dette er et ganske tåpelig syn, og her avviser du bare alle som kommer frem. Som om det er populært å være NAVer og komme frem i media for å "tigge" om mer penger eller noe. Det er ikke tåpelig i det hele tatt, det er fakta at aviser selger bra på triste historier om enkeltpersoner. Nei det er nok ikke populært å stå frem i media, men hvor mange trenger man for å mette etterspørselen etter slike historier i media? 50 personer på et års tid? Jeg aner ikke hvor mange som faktisk har problemer med NAV, poenget er akkurat det.
Det største problemet er nok at det er den ene saken der en saksbehandler gjør en feil som folk hører om og ikke de tusenvis av andre der alt går som det skal. Samtidig er det gjerne en forskjell mellom hva man har lovmessig krav på og hva folk mener NAV må fikse.
Nav har hjulpet meg veldig mye, og er grunnen til at jeg er i jobb i dag. De gav meg tid og støtte til utdannelse slik at jeg kunne komme meg i gang igjen etter å ha møtt veggen i tidligere karriere.
Er det så dårlig? En hører jo hele tiden om enkelthistorier (siden de er nyhetsverdige), men statistisk har jeg inntrykk av at det fungerer ganske greit. De fleste får den hjelpen de trenger.
Det er nok mange faktorer som spiller inn, men for å gjøre en grov forenkling av det jeg anser som hovedproblemet så er det hvordan vi legger opp til at aktiv utnyttelse av systemet skal lønne seg. Altså å belønne de som bruker store deler av tiden sin på å sende inn de riktige søknadene og skaffe de riktige legeerklæringene.
Mitt søskenbarn har jobbet som saksbehandler i 10 år der, og fra det jeg får høre, så er (var?) problem: - Stort spenn på regelverk - Varierende kompetanse hos de forskjellige ansatte. Dersom person A tolker reglene på én måte, og person B tolker det på en annen måte, så er det uansett sluttbrukeren som blir å kjenne det. - Kommunikasjon og samhandling mellom de forskjellige kontorene. Dog jeg tror dette har forbedret seg. Men det jeg ser fra utsiden er at samtlige jeg kjenner som jobber der, har jobbet overtid som bare faen de siste 2-3 årene. Får inntrykket av at dette er typisk "sweatshop" der du blir målt på volum.
NAV er ve de eneste i blant må si nei og sette krav til folk i kjeden etter de har vært hos leger/spesialister som skriver partiske erklæringer. Det er ikke populært blant folk.
[удалено]
Hahah ja 👍👍😅 julehilsen fra Erna med karensåret sitt det.
Offentlige instanser er noe som aldri fungerer særlig godt (økonomisk sett). Generelt kommer det vel tilbake til at de som jobber der har ikke noe intensiv til å gjøre en god jobb.
Hovedproblemet er at NAV ikke ser/skjønner at brukerne er mennesker. Et annet problem er at det tilsynelatende ser ut til at det gjort sport innad i NAV i hvem som kan ødelegge flest liv. Det er ikke noe noe rart at folk blir så desperate at de tar med seg våpen til NAV.
Jeg kom inn i nav systemet i desember ifjor etter at jeg sluttet i jobben pga en kronisk sykdom. Bare frem til sommeren har jeg hatt 3 forskjellige behandlere hos nav. En behandler hos nav har 150 brukere minst. Nå skal ikke jeg ta parti med noen, men det er ikke sikkert med vilje ødelegger liv. Med 150 brukere så er det vanskelig å sette seg veldig godt inn i hver enkelt sak.
Det er like morsomt hver gang å se r/norge diskutere NAV. De fleste er fornøyd med NAV. De som ikke er fornøyd med NAV er gjerne de som forstår minst og som mener at de burde få alt mulig rart, ofte på tynt grunnlag. Denne gruppen kommer aldri til å bli fornøyd. Pluss, så er en stadig større del av NAV sine brukere innvandrere, og med denne gruppen er det ofte språkvansker og mye felles mistillit, med god grunn vel og merke. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/nyheter/navs-brukerundersokelser-2022-tilfredsheten-med-nav-er-stabil-blant-personbrukere-mens-arbeidsgiverne-er-mer-fornoyde-enn-noen-gang Det som er et oppriktig stort problem med NAV er at det er ofte ingen opplæring av de ansatte, blir vanskelig å gjøre jobben bra uten å forstå systemet man skal jobbe i.
For mange oppgaver ble presset inn i ordningen.
Problemet for NAV er komplekst regelverk som blir vanskeligere og vanskeligere. Dette fordi feks pensjonsrettigheter blir endret samtidig som man må ta hensyn til pensjonister som har rettigheter etter gamle regler. Man får et utrolig vanskelig regelverk som er forskjellig for hvert årskull. Politikerne legger til og endrer reglene hele tiden uten å ta hensyn til å lage noe som skal være lett å innføre/gjennomføre. Slik er det også i andre statlige etater, feks helsevesenet m.m. Dette fører til at hver virksomhet må ha mange ansatte bare for å kunne dokumentere og å følge reglene og det blir for få til å gjøre selve jobbene/vedtakene. Stortinget/regjeringen bør ha et større fokus på forenklinger slik at statlige virksomheter kan drives med så lite overhead som mulig.
Konsulent- og juristsyken.
Spillteoretiske egenskaper som skaper likevekt en annen plass en den man skulle ønske. Samme problem som resten av offentlig sektor.
NAV har som uoffisiell politisk målsetning å holde utgiftene så lave som mulig. Det betyr å gi så lite støtte som mulig, til så få som mulig(dette tror jeg vi kan takke AP og høyre for). NAV skal også øke sysselsetningen, noe NAV egentlig ikke har noen særlig forutsetning for å gjøre. Sysselsetning styres primært av etterspørsel etter arbeidskraft i privat og offentlig sektor, men NAV later som etter beste evne ved å sende ytelsemottakere på meningsløse kurs i CV skriving.
Fundementalt, er samfunnet/mennesker avhengig av mat og tjenester. NAV er et system som skal fungere slik at vi ikke skal være slaver til våre avhengigheter. Jeg tror nav kommer til å fungere når vi ikke er avhengig av de tingene som får oss til å leve. At man skal frigjøres fra å måtte jobbe, og føle på press fra våre menneskelige limitasjoner, kommer ikke til å skje om noe drastisk endrer seg på teknologi fronten. Hvordan man skal ha regler rundt alt dette? Hakke peiling, ingen andre ser ut til å ha det heller. Det kommer alltid til å være noen tapere her. Det som får systemet til å fungere er at menneskene som sitter og jobber i systemet forstår at det ikke er perfekt, og får lov å jobbe på en fri nok måte at de selv kan tilpasse situasjoner slik at det fungerer slik det skal. Altså syke mennesker eller mennesker som sliter får hjelp til å fungere normalt.
Jeg har utelukkende positive erfaringer med Nav. Synes de fungerer godt. Ps: Nav har 22 000+ ansatte og er med det en av landets største arbeidsgivere. De har neppe for få saksbehandlere, og selv hvis de har det bør de heller effektivisere enn å ansette enda flere. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/om-nav/fakta-om-nav/organisering-av-nav
Reglene er skrevet og brukt på en måte som fundamentalt misforstår hva funksjon de skal ha i samfunnet. NAV skal hjelpe de som er uføre eller ikke klarer å finne en jobb. Det de gjør i praksis er å tvinge folk i dårlige situasjoner til å lese gjennom hundrevis av lovkoder for å få det de har rett på.
Har vært delvis-ufør og i systemet i mange år før jeg klarte å få meg 100% jobb og er sjeleglad at jeg ikke må ha noe med de å gjøre på mange mange år. Fikk også smellen som ble omtalt tidligere i uka her om å gå fra trygd til arbeid. Ble i sommer ferdig med å betale de tilbake over 100k som de krevde etter at jeg hadde fått jobb og gjort som de sa. Aldri mer. Så fremt jeg makter.